Det pågår intense drøftinger mellom den norske regjeringen og EU om innlemmelsen av «Fit for 55» direktivene i EØS. Siste forhandlingsmøte var i Brussel 20. september. Regjeringen synes ikke å ha noen tidsplan for når Norge skal slutte seg til direktivene som skal sørge for å kutte utslipp med 55 prosent i forhold til 1990-nivå innen 2030. EU har vedtatt de aller fleste, se vår oversikt her.
I en e-post til Energi og Klima skriver Klima- og miljødepartementet om møtet i Brussel at «vi fortsetter dialogen.»
Først etter en uke fikk Energi og Klima et lite utfyllende svar på henvendelsen om resultatet av møtet den 20. september, noe som tyder på at innlemmelsen i «Fit for 55» direktivene er en vanskelig sak for regjeringen.
Store endringer
«Fit for 55» er den største pakken av EØS-relevante lover som EU noen gang har vedtatt. Flere av direktivene har konsekvenser for det indre markedet. Blant annet haster det med å slutte seg til EUs regler om at skipsfarten skal inn i kvotesystemet. I EU trer dette i kraft fra nyttår. Dersom Norge ikke når denne fristen, kan vi bli en frihavn for skipsfartens klimasyndere.
Det er i siste runde Stortinget som må si ja eller nei til nye eller endrede EØS-lover.
Allerede i juni var det ventet at flere spørsmål skulle avklares, men åpenbart er dette vanskeligere tilpasninger enn først antatt. Møter med EU er utsatt flere ganger. Det skjedde heller ikke noe gjennombrudd 20. september, som regjeringen vil informere om.
EU blir avhengig av Trump for å skaffe nok energi
Rakk ikke prøveperioden
Det har lenge vært klart at Norge ikke rakk å bli med på prøveperioden av CBAM som startet 1. oktober og skal vare ut 2024. Det slo Finansdepartementet fast allerede tidligere i år. Men fra norsk side vises det til at det frem til 31. desember 2024 skal det ikke kreves inn avgift, så det er tid til å tilpasse seg.
Norske bedrifter går glipp av å delta i testperioden. NHO og LO har begge ønsket at Norge skal delta i CBAM fra starten, selv om ordningen har svakheter. Hydro har vist at den for aluminiumsindustrien inneholder smutthull vis a vis Kina som må tettes.
Skal hindre karbonlekkasje
Det er produkter som jern og stål, sement, aluminium, kunstgjødsel, hydrogen og elektrisitet som er omfattet av CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism).
CBAM er en avgift som legges på import av disse energiintensive varene som skal inn i EUs indre marked, som Norge er en del av gjennom EØS-avtalen. Denne avgiften skal sørge for at varer fra land der forurenser ikke betaler for utslipp, må betale en avgift når de kommer til EU. På den måten sørger en for lik konkurranse og håper å hindre karbonlekkasje. Det betyr at industri flytter fra Europa til land uten eller med svake klimalover.
CBAM er Finansdepartementets sak, men det er Klima- og miljødepartementet (KLD) som koordinerer møtene med EU.
UDs jurister har tidligere ment at formelt er ikke CBAM EØS-relevant, men Norge bør likevel slutte seg til ordningen.
Regjeringen sier ja til EUs karbontoll: – På tide
Det tar tid
Det var ventet et gjennombrudd på møtet i Brussel 20. september, der både CBAM, endringer i kvotehandelssystemet, innlemmelse av skipsfart i EUs kvotesystem og innstramming av utslippsregler for luftfart var tema.
I tillegg til det som virkelig er en het potet, nemlig alt som er knyttet til utslippskategorien «skog og arealbruk». Dette feltet, med den krevende forkortelsen «Lulucf», spiller en viktig rolle for klima, og kan både gi utslipp og opptak av klimagasser. Norge forhandler nå om tilpasning til nye regler som kan bety en begrensning for avvirkningen i norske skoger. Dette er meget omstridt i regjeringen. Sp har varslet at det mener Norge ikke bør slutte seg til endringene i regelverket. Sverige stemte i vår i mot Lulucf i EUs ministerråd, fordi de mente at den svenske skogsdriften ble skadelidende, men de ble nedstemt.
Med i hydrogenbanken?
Men tidsfristene begynner nå å løpe. Norge har ytret ønske om å delta i EUs nyopprettede hydrogenbank, som skal støtte grønne hydrogenprosjekter. Men dersom Norge ikke har innlemmet de nye reglene for handel med utslippskvoter, får ikke norsk industri delta i hydrogenbankens auksjoner. Grunnen er at den henter sine penger fra EUs innovasjonsfond som finansieres av kvoteinntekter.
«Det er fremdeles en klar ambisjon med deltakelse i hydrogenauksjonene og innføring av kvoteplikt for skipsfart fra nyttår,» skriver Klima- og miljødepartements kommunikasjonsavdeling i sin meget knappe melding.
Artikkelen er sampublisert med Energi og klima.
Klar melding fra Brussel: EU henger etter klimamålene, men det gjør Norge også
