Saken er sampublisert med Energi og Klima.
EU-kommisjonen jobber med forslag om et nytt EU-fond for konkurransekraft (European Competitiveness Fund). Det skal opprettes som en del av unionens langtidsbudsjett for perioden 2028-34.
Det er ventet at det legges friske penger på bordet, men 11 ulike fond som alt finnes i dag, skal bli en del av det nye fondet. I alle fall om de tankene som sirkulerer i kommisjonen blir virkelighet.
Må følge med
Dette kommer til å bli en betydelig utfordring for Norge, fordi noen av disse fondene er en del av EØS-avtalen. Hvordan norsk deltagelse kan sikres i det nye gigantfondet, er i dag langt fra avklart.
Det bekymrer bedrifter og forskningsinstitusjoner som nå henter betydelige beløp fra EUs fond.
Åtte norske selskaper fikk nylig 5,7 milliarder kroner fra EUs innovasjonsfond. Dette er den største enkeltutbetalingen til norske selskaper noen gang. De norske selskapene representerer flere sektorer: både karbonfangst, maritim transport, fornybart drivstoff og produksjon av komponenter til hydrogenproduksjon.
Kan hindre samarbeid
Steinar Grynning, som leder Sintefs kontor i Brussel, er blant dem som er bekymret for hva slags inntak norske interesser får når programmer Norge i dag har tilgang til gjennom EØS, eventuelt slås sammen med program og fond der Norge ikke har tilgang.
Norske forskningsinstitusjoner og næringsliv er med i en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter i EU. I disse ligger det store klima- og energiprosjekter som får EU-støtte.
– I tillegg er det en fare for at innretningen på det nye fondet kan bli et hinder for samarbeidsforskningen. Den har som mål å løse de globale utfordringene og å styrke innovasjonskapasiteten i næringsliv og offentlig sektor, sier han og legger til at dette er det all grunn til å være bekymret for det som nå vurderes i EU.
.png)
Her kan du lese Science Business sak om det nye fondet.
Berører Norge
På listen finnes fond som også Norge er en del av, slike som EUs Innovasjonsfond og Horizon-programmene, som er de Grynning er mest bekymret for.
Disse skal fusjonere med fond som EUs forsvarsfond (EDF), helsefond og fond for teknologiutvikling.
Norge bidrar med penger inn i noen av disse fondene og henter penger derfra.
Innovasjonsfondet finansieres blant annet av inntekter fra EUs handel med utslippskvoter. Norge har deltatt i det i årevis.
Etter det Energi og Klima forstår er dette allerede luftet fra norske myndigheters side overfor EU-kommisjonen.
Strømlinje fondene
President Ursula von der Leyen i EU-kommisjonen har gjort European Competitiveness Fund som en meget viktig del av den kommende kommisjonens arbeidsprogam.
I kommisjonens arbeidsprogram, som ble offentliggjort i juli, skriver von der Leyen om fondet: «Det vil sikre at vi bruker kraften i budsjettet vårt til å utnytte og redusere risikoen for private investeringer i våre felles mål.»
Dette skal skje parallelt med at EU forenkler regelen for prosjekt av felles interesse, såkalte IPCEI. Her er norske bedrifter med i flere slike.
I flere saker lager EU politikk hvor det tenkes horisontalt. Reformene av fondene er et slikt eksempel, dermed vil Norge oppleve at EUs lover eller reformer fanger bredere enn EØS-avtalen. For eksempel at regler som berører det indre marked, som er EØS-relevant, også omfatter for eksempel handelspolitikk som ikke er det.
Målet for EU er åpenbart: De vil strømlinje fondene slik at de trekker i samme retning, nemlig styrker EUs konkurransekraft. Dette er viktig for å møte konkurranse fra USA og Kina.
Ifølge den presentasjonen som Energi og Klima har tilgang på, mener kommisjonen at dagens mange fond mangler en tydelig strategi og at de er for innviklet og byråkratiske.
Ifølge de dokumentene som Energi og Klima har sett legges det opp til at disse forslagene skal konkretiseres og legges frem neste allerede første halvår neste år. Deretter skal dette behandles av Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene).
Naturens siste skrik
