Undersøkelser foretatt av den danske Rigsrevisionen har avdekket de samme hullene i beslutningsgrunnlaget for Danmarks innkjøp av nye kampfly, som Forsvarsdepartementet blankt har avvist at eksisterer i løpet av de siste året.
Det er herlig å få rett. Og det gjelder ikke minst når motparten er spesielt avfeiende og skråsikker. Men bekreftelsen er tvert imot bekymringsvekkende for de militærforskerne som i over ett år har advart om at statskassen finansierer danmarkshistoriens dyreste militære innkjøp på et beslutningsgrunnlag med store usikkerhetsmomenter.
- Bakgrunn (les på danske Ingeniøren): Nå er det offisielt: Forsvarsministeriets F35-kjøp hviler på super-optimisme
Regnet med ekstra mange flytimer
At forskerne har hatt rett, ble offisielt bekreftet i forrige uke, da Rigsrevisionen offentliggjorde sin undersøkelse av grunnlaget for det planlagte innkjøpet av 27 nye kampfly av typen F-35, til 18,3 milliarder kroner. Rigsrevisionen kaster seg blant annet over det forholdet at kampfly-innkjøpet etter alt å dømme blir basert på en antagelse om at Danmark oppnår flere flytimer med F-35 enn noe annet land i verden.
Forsvarsdepartementet vurderer at Danmarks kommende F-35 hver kan levere 250 flytimer årlig, i motsetning til de 165 timene i året som er levert av de danske F-16-flyene.
Norge regner med 168 årlige flytimer med samme fly, mens Nederland regner med 210 flytimer.
- Bakgrunn (danske Ingeniøren) Slik har Forsvarsministeriet tryllet med tallene bak kampflyinnkjøpet
Tilslørt usikkerhet
«Rigsrevisionen vurderer at beslutningsgrunnlaget generelt bygger på grundige analyser og beregninger. Men undersøkelsen viser at for enkelte vesentlige forutsetninger har Forsvarsdepartementet ikke sannsynliggjort forutsetningene for beregningen, og har ikke avspeilet usikkerhetsmomentene. Rigsrevisionen vurderer at det dermed er en større risiko for at Forsvaret ikke kan løse alle fastsatte oppgaver med 27 F-35 kampfly, enn den risikoen som framgår av beslutningsgrunnlaget,» skriver Rigsrevisionen.
«Ut over dette, viser undersøkelsen at Forsvarsdepartementet i beregningen av den samlede flytimeproduksjonen for 27 F-35 kampfly, ikke har avspeilet usikkerheten ved forutsetningene om kampflyenes gjennomsnittlige flytimer per år eller deres tilgjengelighetsgrad. Dermed er det risiko for at flytimebehovet er satt for lavt, og at flytimeproduksjonen kan være satt for høyt. Både usikkerheten ved flytimebehovet og flytimeproduksjonen burde ha framgått tydelig av beslutningsgrunnlaget, siden det har betydning for om 27 F-35 kampfly kan løse alle de fastsatte oppgavene,» skriver Rigsrevisionen videre.
Målsetningen om 250 årlige flytimer er hentet fra det amerikanske flyvåpenet, og er ifølge Forsvarsdepartementet den «høyeste kjente» målsetning hos andre land. Men i Danmark utgjør de 250 timene et minimum i såkalte hjemmeår, hvor antallet flytimer er lavest. Departementet regner derimot med 260 timer i de årene når danske fly bidrar til overvåkning av luftrommet over Island og Baltikum, og hele 290 timer i året når flyene deltar på internasjonale oppdrag.
- Les mer hos danske Ingeniøren: Danmark har bruk for 43 nye kampfly, hvis regjeringens forbehold skrelles vekk
Manglende datagrunnlag
Nettopp det høye antallet flytimer førte allerede i fjor til at professor i internasjonal politikk Ole Wæver ved Københavns Universitet, advarte om at beslutningsgrunnlaget for kampflyinnkjøpet er basert på altfor optimistiske antagelser.
«Man sitter igjen med følelsen av at beslutningsgrunnlagets konklusjon er gitt på forhånd, og at man har regnet baklengs. Det er ikke det samme empiriske grunnlag å vurdere flytimene for F-35 på, som man gjorde med de to andre kandidatene. Og når man vurderer et fly på bakgrunn av et utilstrekkelig datagrunnlag, kan jo alt la seg gjøre,» sa Ole Wæver i juni 2016 til det danske nettstedet Ingeniøren.
Daværende forsvarsminister Peter Christensen (V) avviste imidlertid kritikken med henvisning til at datagrunnlaget er «forsøkt validert gjennom forskjellige tiltak».
Og det er korrekt at tallene er forsøkt validert; det har bare ikke lyktes. Departementet engasjerte konsulenthuset McKinsey for å se på muligheten for å fly flere enn 250 timer, men konsulenthuset har ikke funnet grunnlag for det. Dette går fram av beslutningsgrunnlaget. Departementet har også henvendt seg til de tre kampflyprodusentene som var med i sluttspurten inntil valget av F-35 ble gjort, for å «få utdypet mulighetene for enda høyere produksjonsmål,» men det har ifølge beslutningsgrunnlaget ikke vært mulig innen svarfristen.
Heller ikke minimumsmålet på 250 timer har McKinsey eller Forsvarsdepartementet vært i stand til å validere. McKinsey fant i fjor ut at det ennå ikke er opparbeidet tilstrekkelig operativ erfaring med F-35 for å konkludere noe meningsfylt om antallet flytimer. Ikke desto mindre har forsvarsdepartementet ifølge Rigsrevisionen, valgt å dividere flytimebehovet i årene med internasjonale operasjoner (7791 timer) med 290, og har dermed landet på 27 kampfly.
Avviser å forklare
Hvordan forklarer man så det store gapet mellom de danske forventningene og de andre landenes mer beskjedne forventninger til F-35? Man lar ganske enkelt være.
Forsvarsdepartementet avstår overfor Rigsrevisionen fra å forklare forholdet, med henvisning til at man ikke vil kommentere andre lands flytimer, og at disse er uten noen relevans for Danmark.
«Forsvarsdepartementet har opplyst, at departementet ikke kan kommentere andre lands mål for flytimeproduksjon, eller bruke disse til å fastsette egne forutsetninger,» skriver Rigsrevisionen.
I en spesielt bemerkelsesverdig seksjon advarer Forsvarsdepartementet også om at de andre landenes beregninger kan være farget av politiske ønsker.
«Departementet begrunner dette med at andre land har andre erfaringer og planer, og at disse for eksempel kan være bestemt av politiske ønsker om et bestemt antall kampfly, nasjonale utdanningsmønstre og arbeidsforhold for piloter eller en annerledes oppgaveportefølje. Men departementet har opplyst at de er kjent med at andre land i perioder med internasjonale oppdrag, også vil fly mer enn 250 timer per kampfly per år,» skriver Rigsrevisionen.
Rigsrevisionen kommer dermed ikke nærmere en forklaring enn det departementet var villig til å gi mediene i fjor. Departementet har flere ganger sendt stort sett den samme teksten til Ingeniøren om at «det er eksempler på at nasjoner i perioder – for eksempel under internasjonale operasjoner – har produksjonsmål som ligger over 250 flytimer per flyenhet».
Forsvarsdepartementet har imidlertid avvist å svare på om departementet vet om det finnes noen andre land i verden som under noen omstendigheter regner med 260 eller 290 årlige flytimer per fly med F-35.
Risiko for dårligere oppgaveløsning
Også risikoen for å redusere Forsvarets kampflykapasitet har blitt påpekt før. I fjor kom dette poenget både fra Ole Wæver og fra major Karsten Marrup, som er sjef for Center for Luftoperationer ved Forsvarsakademiet.
Anledningen var vel å merke ikke usikkerheten om antallet flytimer, men det forholdet at regjeringens egne embedsmenn – stikk i strid med hva de offentlige utredningene har konkludert med – har sagt at Danmarks kampflykapasitet ikke blir den samme med de nye F-35 som med dagens F-16. Den konklusjonen må man gå til en fotnote på side 67 i en supplerende rapport til kampflykontorets beslutningsgrunnlag, for å finne. Her går det fram at de danske F-16-flyene har vært i stand til å delta i både internasjonale operasjoner og luftromsovervåkning i Baltikum samtidig, noe som ikke lengre blir mulig med 27 nye F-35.
«Dette forbeholdet strider mot den argumentasjonen som har blitt brukt hele veien, om at de nye kampflyene skal kunne levere det samme som et større antall eldre F-16. I verste fall kan det anses for enda ett av de etter hvert forstemmende mange krumspringene som har gjort det mulig å foreta den foretrukne konklusjonen, som er å kjøpe F-35,» sa Ole Wæver til Ingeniøren i juni.
Heller ikke denne saken var Forsvarsdepartementet interessert i å forklare. Daværende forsvarsminister Peter Christensen nøyde seg den gang med å konstatere i en e-post til Ingeniøren at han nå likevel forventet å kunne sende de nye F-35-flyene ut på internasjonale oppdrag og til luftromsovervåkning samtidig. Denne gangen tar departementet, ifølge forsvarsminister Claus Hjort Frederiksen (V), kritikken til etterretning.
«Vi lytter naturligvis til Rigsrevisionens kritikk, og når vi innen kort tid legger fram en innstilling for Folketingets Finansudvalg med henblikk på anskaffelse av de 27 flyene, vil vi inkludere den nye kunnskapen som vi har fått etter at vi besluttet å kjøpe flyene. Jeg er fortsatt overbevist om at vi er i stand til å håndtere de risikoene som Rigsrevisionen har påpekt, og at beslutningen om å anskaffe 27 F-35-fly er truffet på et solid grunnlag, og derfor er dette et tilstrekkelig antall fly for å gjennomføre de politisk fastsatte oppgavene for kampflyene våre,» skriver han i en e-post til Ingeniøren.
Han har ikke ønsket å stille opp til intervju om konklusjonene til Rigsrevisionen.
Saken ble først publisert på Ing.dk
- Nå kan de endelig bli solgt: Norske Hercules-fly har stått lagret og til salgs i USA i ni år
