Nær uendret investeringsnivå for næringsmiddelbedriftene i 2001, eller en nedgang på hele 13 prosent?
Det er spørsmålet mange vil stille seg når Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL) 4. april legger frem rapporten Mat og industri 2001 . Rapporten viser at bedriftene venter et tilnærmet uendret investeringsnivå samlet, selv om det er store interne forskjeller.
Men Statistisk Sentralbyrå (SSB) offentliggjorde nylig tall som viser en nedgang i investeringer fra 2167 millioner kroner i første kvartal 2000 til 1882 millioner kroner i første kvartal i år for bedrifter i næringsmiddelsektoren.
Bryggeribransjen er imidlertid i ferd med å gjennomføre flere større utbygginger, og prognosene der viser en sterk økning. Nærings- og nytelsemiddelindustrien samlet venter 16 prosent økning, fra 2,5 milliarder til 2,9 milliarder kroner. – Tallene fra SSB stammer fra rundt 80 prosent av bedriftene innenfor segmentet, sier Jan Henrik Wang i SSB.
Overrasket NBL
– Det var litt overraskende sett fra mitt ståsted, er den umiddelbare kommentaren fra administrerende direktør Knut Maroni i Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL). De er den største av NHOs tre landsforeninger innen næringsmidler med rundt 300 medlemsbedrifter som til sammen sysselsetter 20.000 personer.
Seksjonssjef for næringspolitikk i NBL, Roar Gulbrandsen, peker på at det er forholdsvis stor variasjon innen bransjen. Tallene viser at mer enn en fjerdedel av bedriftene i NBL regner med å øke investeringene mer enn ti prosent i 2001, mens rundt 23 prosent venter en tilbakegang på mer enn ti prosent.
De resterende bedrifter tror på et investeringsnivå omtrent som i fjor. Størst er forventningene til økte investeringer innen sukkervare og sjokoladebransjen, industribakerne, bryggeri og mineralvannbransjen. En tredjedel av fiskematprodusentene venter økte investeringer i år.
Trussel
NBL-rapporten viser også at gapet i råvarepriser mellom Norge og EU har økt, og at særavgiftene som rammer norsk næringsmiddelindustri også har økt. Bransjens særavgifter til staten har økt fra 13,7 milliarder kroner i 1996 til drøyt 18 milliarder kroner i fjor. Om alkohol- og tobakksavgiftene trekkes ut er det likevel en økning i industriens særavgifter innbetalt til staten på 800 millioner kroner i perioden.
– Og dette skjer i en periode hvor våre naboland, spesielt Sverige, reduserer sine avgifter. I en periode hvor monopoler blir mindre politisk akseptert, er det en stor trussel at norsk landbruksbasert industri knapt har eksport, sier Gulbrandsen.
Han mener industrien står overfor to valgmuligheter: Enten å resignere og la norsk næringsmiddelindustri skrumpe inn, eller velge en utviklingslinje.
– Noen bedrifter, i sterkere grad enn i fjorårets undersøkelse, sier at de velger utviklingslinjen. Det skal bli interessant å se i hvilken grad bedriftene klarer å skape nye produkter.
De sterke skottene som har vært mellom landbruksbasert og fiskeribasert industri må bygges ned, tror Gulbrandsen. – De landbruksbaserte kan ikke bare kjøpe fiskeribedrifter. De må også kjøpe kulturen, være litt ydmyke og erkjenne at fiskeribransjen har en helt annen internasjonal kompetanse.
I Gulbrandsens bilde av bransjen om få år er tallet på arbeidsplasser nær uendret, mens det blir færre og større bedrifter.
– I 1989 var det 1960 bedrifter innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Av disse var det kun 1665 igjen i 1998. Men tallet på arbeidsplasser har hele tiden svingt i overkant av 50.000. Jeg tror denne trenden vil fortsette, sier Roar Guldbrandsen i NBL.
