Nær uendret investeringsnivå for næringsmiddelbedriftene i 2001, eller en nedgang på hele 13 prosent? Det er spørsmålet mange vil stille seg når Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL) 4. april legger frem rapporten Mat og industri 2001. Rapporten viser at bedriftene venter et tilnærmet uendret investeringsnivå samlet, selv om det er store interne forskjeller.
Statistisk Sentralbyrå (SSB) offentliggjorde nylig tall som viser en nedgang i investeringer fra 2167 millioner kroner i første kvartal 2000 til 1882 millioner kroner i første kvartal i år for bedrifter i næringsmiddelsektoren. Bryggeribransjen er imidlertid i ferd med å gjennomføre flere større utbygginger, og prognosene der viser en sterk økning. Nærings- og nytelsemiddelindustrien samlet venter 16 prosent økning, fra 2,5 milliarder til 2,9 milliarder kroner. – Tallene fra SSB stammer fra rundt 80 prosent av bedriftene innenfor segmentet, sier Jan Henrik Wang i SSB.
Overrasket NBL
– Det var litt overraskende sett fra mitt ståsted, er den umiddelbare kommentaren fra administrerende direktør Knut Maroni i NBL. NBL er den største av NHOs tre landsforeninger innen næringsmidler med rundt 300 medlemsbedrifter som til sammen sysselsetter 20.000 personer.
Seksjonssjef for næringspolitikk i NBL, Roar Gulbrandsen, peker på at det er forholdsvis stor variasjon innen bransjen. Tallene viser at mer enn en fjerdedel av bedriftene i NBL regner med å øke investeringene mer enn ti prosent i 2001, mens rundt 23 prosent venter en tilbakegang på mer enn ti prosent. De resterende bedrifter tror på et investeringsnivå omtrent som i fjor. Størst er forventningene til økte investeringer innen sukkervare og sjokoladebransjen, industribakerne, bryggeri og mineralvannbransjen. En tredjedel av fiskematprodusentene venter økte investeringer i år.
Trussel
NBL-rapporten viser også at gapet i råvarepriser mellom Norge og EU har økt, og at særavgiftene som rammer norsk næringsmiddelindustri også har økt. Bransjens særavgifter til staten har økt fra 13,7 milliarder kroner i 1996 til drøyt 18 milliarder kroner i fjor. Om alkohol- og tobakksavgiftene trekkes ut er det likevel en økning i industriens særavgifter innbetalt til staten på 800 millioner kroner i perioden.
– Og dette skjer i en periode hvor våre naboland, spesielt Sverige, reduserer sine avgifter. I en periode hvor monopoler blir mindre politisk akseptert, er det en stor trussel at norsk landbruksbasert industri knapt har eksport, sier Gulbrandsen.
Han mener industrien står overfor to valgmuligheter: Enten å resignere og la norsk næringsmiddelindustri skrumpe inn, eller velge en utviklingslinje.
– Noen bedrifter, i sterkere grad enn i fjorårets undersøkelse, sier at de velger utviklingslinjen. Det skal bli interessant å se i hvilken grad bedriftene klarer å skape nye produkter.
De sterke skottene som har vært mellom landbruksbasert og fiskeribasert industri må bygges ned, tror Gulbrandsen. – De landbruksbaserte kan ikke bare kjøpe fiskeribedrifter. De må også kjøpe kulturen, være litt ydmyke og erkjenne at fiskeribransjen har en helt annen internasjonal kompetanse.
I Gulbrandsens bilde av bransjen om få år er tallet på arbeidsplasser nær uendret, mens det blir færre og større bedrifter. – I 1989 var det 1960 bedrifter innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Av disse var det kun 1665 igjen i 1998. Men tallet på arbeidsplasser har hele tiden svingt i overkant av 50.000. Jeg tror denne trenden vil fortsette, sier Roar Guldbrandsen i NBL.
