I første halvår i år ble det ifølge Doktorgradregisteret ved NIFU STEP gjennomført 439 doktordisputaser ved norske universiteter og høyskoler.
Dette er 47 flere enn i første halvår i fjor. Tallene indikerer en økning for året, og kanskje et nytt toppår i 2004. Hittil er 2002 året med flest doktorgrader.
Kvinneandelen blant doktorene i første halvår 2004 utgjør 39 prosent. Kvinneandelen var 40 prosent i 2002 og 39 prosent i 2003.
NTNU ned - universitetene opp
Økningen i første halvår 2004 gjelder tre universiteter. Det ser ut til at Universitetet i Oslo, hvor antallet lenge har ligget på ca. 230 doktprgrader pr. år, får en markant økning.
Ved NTNU var det derimot en mindre nedgang i første halvår. Ved høyskolene er antallet nye doktorgrader omtrent uendret. Men Handelshøyskolen BI har hatt syv disputaser i første halvår 2004 mot én i hele 2003.
Økning i medisin og humaniora
På det medisinske fagområdet var det 28 flere doktordisputaser i første halvår 2004 enn i første halvår 2003, en økning på 33 prosent. I humaniora var det 15 flere disputaser, en økning på 42 prosent.
I de andre fagfeltene var det bare små endringer. Det ser nå ut til at den nedadgående trenden for dr.med.-graden har snudd.
Derimot er det fortsatt nedgang i dr.ing.-grader. Imidlertid tar flere og flere den nye ph.d.-graden. I første halvår tok 33 personer denne, fordelt på ulike fagområder.
Opptakskontoret ved NTNU har ingen opplevelse av at interessen for dr.ing. reelt sett har gått ned. De sier at mange dr.ing. "er på spranget" og at statistikken over høstens dr.ing. nok vil vise seg ganske annerledes enn vårlisten.
