I forslaget til statsbudsjett er det bestemt at oppgavene på fylkesveiene skal flyttes fra Statens vegvesen til fylkeskommunene. Dette er stikk i strid med Vegvesenets anbefaling og andre høringsinstanser.
Roper varsko
Nå har lederne i Tekna, NITO, Forbundet for Ledelse og Trafikk, Norsk Tjenestemannslag og Parat Statens vegvesen sendt et brev til statsråd Jon Georg Dale. Der legger de frem en rekke argumenter mot regionreformen, som planlegges innført i 2020 eller i 2021.
– Dette gjør vi for å være sikker på at vår nye samferdselsminister får satt seg grundig inn i saken, forteller hovedtillitsvalgt i Tekna Statens vegvesen, Trond Wiberg.
Han forteller at man er oppgitt over at Samferdselsdepartementet har gått for denne løsningen, og at de har snakket for døve ører.
– Her har de nesten bare hørt på fylkeskommunene, og ikke på uttalelsene i sin egen høring, sier han.
Wiberg kan melde om mye usikkerhet og uro blant de ansatte i Vegvesenet.
– Vi kan risikere å miste mye kompetanse. Ikke nødvendigvis fordi det ikke finnes jobber, men fordi de nye jobbene ligger langt unna der de ansatte bor i dag. Da kan det sikkert være fristene for mange å heller søke seg til andre stillinger med sterke fagmiljøer, for eksempel et entreprenørselskap, sier han.
Han peker også på at det ikke finnes tilstrekkelig kompetanse i Norge for at hver fylkeskommune skal kunne inneha den kompetansen som trengs for å utføre oppgavene på samme nivå som i dag.
– Denne nye ordningen vil bli både dyrere og mindre effektiv, slår han fast.
I brevet trekker de frem at det er problematisk at overføringen av ansatte i utgangspunktet skal gjennomføres gjennom dialog mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene.
Ettersom reglene for virksomhetsoverdragelse ikke er gjeldene, mente Statens vegvesen og fagforeningene at overflyttingen burde reguleres i særlov, og at dette ville bidra til trygghet og forutsigbarhet for de ansatte.
«Når statsråden nå legger til grunn at lov - eller forskriftsregulert overføring av ansatte først vil vurderes dersom overføringen ikke lar seg løse gjennom avtaler, bidrar dette til økt usikkerhet», heter det i brevet som du kan lese i sin helhet nederst.
Dårlig timing
Wiberg mener også at det er et dårlig tidspunkt å gjennomføre denne veireformen på.
– Dette pågår parallelt med at man er i ferd med å slå sammen fylkeskommunene. Det er sikkert mange som ikke har noe i mot å begynne å jobbe der, men ikke slik det er nå. Igjen er vi inne på dette med usikkerhet, sier han.
– Nå ser vi også at fylkeskommunene er i ferd med å ansette egne veisjefer internt. Det finnes folk i Vegvesenet som nok har bedre kompetanse på den rollen, mener han.
Wiberg håper Dale nå kommer Vegvesenet og fagforeningene i møte, slik at de får uttrykt sin bekymring.
– Dette er snakk om en stor reform som berører mange ansatte, og det begynner å gå fort nå, sier han avslutningsvis.
Vi har bedt om kommentarer fra Jon Georg Dale og Samferdselsdepartementet, og kommer med disse så fort vi får.
Her kan du lese brevet:
Vedrørende flytting av oppgaver knyttet til administrasjon av fylkesveinettet
Tekna, Norsk Tjenestemanslag, Forbundet for Ledelse og Teknikk, Parat og NITO organiserer til sammen over 5000 medlemmer i Statens vegvesen.
Regjeringen har i årets forslag til statsbudsjett konkludert med at oppgavene knyttet til administrasjon av fylkesvegnettet skal flyttes fra Statens vegvesen til fylkeskommunene i 2020, evt 2021.
Da Statens vegvesen utredet forslaget om flytting av oppgaver i rapporten «Fra sams og samling» kom det tydelig frem at en slik overføring i all sannsynlighet vil føre til en mindre effektiv ressursbruk og lavere kvalitet på arbeidet med administrasjon av fylkesveinettet. Vegvesenets utredning fikk bred støtte fra fagforeninger, entreprenører og andre aktører i sektoren. Til tross for dette er det i budsjettforslaget for 2019 utelukkende fokusert på utfordringer knyttet til selve overføringsprosessen. Bekymringene fra Statens vegvesen og fagforeningene om effektiv ressursbruk, ivaretagelse av fagmiljøer og sikkerhet på norske veier er i all hovedsak oversett.
Dersom oppgavene skal utføres av fylkeskommunene vil det medføre at hver av de 11 fylkeskommunene må tilføres og opprettholde kompetanse som de i dag ikke innehar. Denne kompetansen må i all hovedsak rekrutteres gjennom overføring av ansatte fra Statens vegvesen. Dette er problematisk av flere grunner:
1. Det er ikke tilstrekkelig kompetanse i Norge i dag til at hver enkelt fylkeskommune kan rekruttere og ivareta tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppgavene på samme nivå som med dagens system. Fylkeskommunene, Statens vegvesen og Nye veier vil måtte gå inn i en lite hensiktsmessig konkurranse om den samme veifaglige kompetansen.
2. Ettersom fylkeskommunene ikke lenger kan få oppgaver utført av Statens vegvesen vil de i større grad måtte kjøpe ekstern kompetanse. Dette vil medføre økte kostnader for skattebetalerne.
3. Det finnes betydelige stordriftsfordeler ved å ha kompetanse samlet i et sterkt fagmiljø på nasjonalt nivå. Flere oppgaver som utføres krever høy spisskompetanse som det ikke vil være mulig for hver enkelt fylkeskommune å inneha.
4. I dagens organisering av Statens vegvesen kan små spissede fagmiljøer lokaliseres hvor som helst i landet. Årsaken til dette er stordriftsfordelen man har gjennom Statens vegvesen. Dersom oppgavene skal utføres av fylkeskommunene vil disse stordriftsfordelene forsvinne.
5. For entreprenørbransjen er det en fordel å kunne forholde seg til en profesjonell nasjonal aktør heller enn å måtte forholde seg til 11 ulike aktører.
6. En mulig årsak til at Norge har et av verdens tryggeste veinett er at ansvaret for vei, kjøretøy og trafikant er samlet i en etat. Overføringen av oppgaver fra Statens vegvesen kan dermed føre til å svekke sikkerheten på norske veier.
I tillegg til disse utfordringene er det problematisk at regjeringen har lagt opp til at overflytting av ansatte i utgangspunktet skal utføres gjennom dialog og avtale mellom SVV og fylkeskommunene. Ettersom reglene for virksomhetsoverdragelse ikke kommer til anvendelse mente Statens vegvesen og fagforeningene at overflytting av ansatte burde reguleres i særlov. Dette ville sikret en grad forutsigbarhet, sikkerhet og trygge rammer for de ansatte i Statens vegvesen. Når statsråden nå legger til grunn at lov - eller forskriftsregulert overføring av ansatte først vil vurderes dersom overføringen ikke lar seg løse gjennom avtaler bidrar det til økt usikkerhet blant de ansatte.
Usikkerheten som fulgte av beslutningen om å overføre oppgaver har allerede ført til kompetansetap i Statens vegvesen. Ansatte som ikke ønsker å flyttes til fylkeskommunene med oppgavene vil søke seg til andre sterke veifaglige miljøer i for eksempel entreprenørselskap. Et stort og sterkt fagmiljø er en av de viktigste årsakene til at Statens vegvesen fremstår som en attraktiv arbeidsplass. Kompetansen de ansatte besitter er høyt ettertraktet i markedet. De 11 fylkeskommunale fagmiljøene vil dermed ha store problemer med å konkurrere med sterkere fagmiljøer i Statens vegvesen og entreprenørbransjen.
Det er meget uheldig at regjeringen velger å utføre så store endringer i strid med de faglige rådene fra eksperter i sektoren. Foruten fylkeskommunene har alle de berørte aktørene uttrykt sterke bekymringer. Organisasjonene møter gjerne Samferdselsministeren for å utdype våre standpunkt.
LES OGSÅ: All administrasjon av fylkesvegene flyttes fra Vegvesenet til fylkeskommunene
LES OGSÅ: Rapporten er klar: Vegvesenet anbefaler å fortsette med dagens organisering av fylkesvegene
