Det er duket for en ny runde om iskantsonen. I løpet av våren skal regjeringen legge frem en revidert forvaltningsplan for havområdet Barentshavet og Lofoten. Det betyr også at vi får en ny debatt om iskanten og hvor den skal gå.
Faglig forum har kommet med sine anbefalinger, men det blir opp til Stortinget å avgjøre hvor denne grensen skal trekkes.
Det er stor enighet om at det ikke skal være petroleumsvirksomhet i iskantsonen. Derfor er diskusjonen om hvor den skal gå, en diskusjon om hvor langt nord oljebransjen skal få drive på norsk sokkel.
Forvirrende begrep
Iskanten i seg selv er et uttrykk som fort blir forvirrende. Det er ikke slik at iskanten alltid er en hvit kant, slik det er lett å se for seg. Det er snakk om et område med ulike konsentrasjoner av is, fra åpent hav til heldekkende is.
I iskantsonen, som markerer overgangen mellom åpent hav og havis, er iskonsentrasjonen mellom 15 og 80 prosent. Polarinstituttet opplyser at den består av alt fra små og store isflak som driver i et stort område, til en mer kompakt kant som består av mindre isflak som er trykket sammen til solid pakkis.
Hele dette området beveger seg, både på grunn av vindretning og havstrømmer, men også på grunn av årstidene.
Iskantsonen er vanligvis begrenset til noen titalls kilometer, men det finnes lite data som sier noe definitivt om hvor langt inn i drivisen den strekker seg. I tillegg til sesongvariasjoner, forekommer mer kortvarige variasjoner, forårsaket av for eksempel vindretning og -styrke. Endringer kan skje i løpet av timer eller dager.
Svært sårbart
Det unike med området er dyrelivet. Issmelting, vind og sollys skaper en omrøring av det øvre vannlaget, noe som fører til en kort og intens produksjon av planteplankton. Resultatet er at dyreplankton, fisk, sjøpattedyr, sjøfugl og isbjørner samler seg til en skikkelig næringsfest.
Iskantsonen er også viktig for mange trekkende arter som krykkje og teist, og avgjørende for det årlige energibudsjettet til mange arktiske arter som ismåke, ringsel, isbjørn, narhval, hvithval og grønlandshval.
I tillegg er områdene med havis viktige for enkelte selarter som reproduserer seg der, eksempelvis grønlandssel og klappmyss. På sensommeren befinner dessuten 80–90 prosent av den globale ismåkebestanden seg i iskantsonen i Barentshavet.
Det kryr altså av liv i dette området. Det er også verdt å merke seg at de forskjellige artene samler seg på svært små arealer i iskantsonen, noe som gjør dem svært sårbare for menneskelig påvirkning.
Påvirkning fra skipstrafikk og petroleumsvirksomhet er foreløpig antatt å være små, ifølge Polarinstituttet. Men dersom et akutt oljeutslipp skulle nå iskantsonen, så kan det få store lokale konsekvenser, avhengig av omfang, type utslipp og årstid.
Forskjellige syn
Faglig forum for norske havområder er en rådgivende gruppe for havforvaltning, og består av 11 direktorater og rådgivende institusjoner. Det ledes av Miljødirektoratet, men institusjoner som Norsk Polarinstitutt og Oljedirektoratet er også med.
Det er Faglig forum som utarbeider faggrunnlaget for oppdateringer og revideringer av forvaltningsplanene, deriblant revidert forvaltningsplan for havområdet Barentshavet og Lofoten, og som har kommet med sine råd om hva man skal regne som iskantsonen.
I dag er iskanten satt der det forekommer havis 30 prosent av dagene i april måned (30 prosent isfrekvens), basert på en tidsserie med satellittobservasjon for 30-årsperioden 1985-2014. Kriteriet for at det skal kunne kalles forekomst av is, er at isen dekker mer enn 15 prosent av havoverflaten.
I rapporten «Særlig verdifulle og sårbare områder» legger Faglig forum frem sine anbefalinger for hvor iskanten skal gå. Her presiseres det at iskantsonen er et særlig verdifullt og sårbart område, og at det må tas hensyn til iskantsonens dynamiske natur.
– Avgrensningen av området hvor iskantsonen kan bevege seg innenfor bør derfor settes der det kan forekomme havis i april måned, basert på isutbredelsen for 30-årsperioden 1988–2017, konkluderer Faglig Forum.
Men det er forskjellige syn innad i Faglig Forum om det skal benyttes 30 prosent isfrekvens, som før, eller 0,5 prosent isfrekvens, for å avgrense det området hvor iskantsonen beveger seg innenfor. En avgrensning ved 0,5 prosent isfrekvens vil bety at havområder der det sjelden har forekommet havis i den siste 30-årsperioden, vil bli liggende innenfor dette området.
Opp til Stortinget
Det blir opp til politikerne å velge hva slags definisjon de vil vedta. Beholder de den gamle definisjonen på 30 prosent isfrekvens, blir iskanten værende slik den er i dag.
Den kan flyttes sørover, ved å bruke en avgrensing på 0,5 prosent isfrekvens. Eller den kan flyttes nordover, ved å bruke en høyere isfrekvens til å definere iskanten, eller å definere den som det området hvor iskanten er til enhver tid, altså en dynamisk iskant.
Dersom iskanten flyttes sørover vil det bety at flere av dagens oljelisenser, i tillegg til potensielle nye lisenser, faller innenfor det som da vil bli regnet som iskantsonen, hvor det ikke vil være lovlig med petroleumsvirksomhet.
I Granavolden-erklæringen, som regjeringen fremdeles skal styre etter, står det at iskanten skal fastslås «i lys av anbefalinger fra Faglig forum». Regjeringen skal legge frem sitt forslag i løpet av våren.
Deretter skal saken opp for Stortinget.
