Målet for det nylig oppstartede prosjektet DACOMAT (Damage Controlled Composite Materials) er å få frem kompositter som tåler å ha sprekker og skader, og derfor vil være egnet for bruk i konstruksjoner med store krav til pålitelighet. Resultatene kan dermed åpne for økt bruk av kompositter i konstruksjoner som broer. I tillegg kan de øke påliteligheten til vindmølleblad som allerede i dag stort sett produseres utelukkende i komposittmaterialer, melder Sintef.
Lengre levetid
I fellesskap skal prosjektpartnerne sørge for at eventuelle sprekkdannelser får minimale sjanser til å svekke konstruksjoner av kompositt. Helt konkret skal prosjektet tilføre materialet egenskaper som vil gjøre det enda vanskeligere for sprekker å vokse enn det er i dagens versjoner. I tillegg utvikles metoder for å overvåke sprekker.
Ambisjonen er å utvikle komposittmaterialer som vil få broer til å leve lengre enn tradisjonelle broer, og samtidig ha 30 prosent lavere levetidskostnader. For vindmølleblad er målet 30 prosent økning i levetiden og betydelig nedgang i livsløpskostnadene som knytter seg til slike blad. Kommende kunnskap fra DACOMAT kan også åpne for bruk av kompositt i veibruer, nærmere bestemt hybride broløsninger der noen av konstruksjonselementene er laget i kompositt og andre i fiberarmert betong.
Produksjon av enda større vindmølleblader enn dagens til en rimelig kostnad er en nøkkelfaktor for å redusere prisen for vindenergi. DACOMAT vil bidra til dette ved å utvikle materialer og kunnskap som muliggjør design med lavere sikkerhetsfaktorer og reduserer betydningen av mindre produksjonsdefekter. Kombinasjonen av skadetolerante kompositter og verktøyene for tilstandsovervåkning vil bidra til å etablere tilstandsbasert drift og vedlikehold for å redusere dagens store kostnader til inspeksjon og vedlikehold av havvindinstallasjoner.
Prosjektresultatene vil være relevante også for offshore-installasjoner og andre konstruksjoner som må tåle å stå i røffe omgivelser.
Pågår ut 2021
Prosjektet inngår I EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horizon 2020. Det startet i januar i år og skal pågå ut 2021. Budsjettet er på 5,9 millioner euro. Pengene kommer i sin helhet fra EU-kommisjonen.
Deltakere er SINTEF, koordinator (Norge), Polynt (Norge), FiReCo (Norge), DNV GL (Norge), DTU Wind Energy (Danmark), LM Wind Power (Danmark), 3B Fibreglass (Belgia), Hexcel (Storbritannia), JCH Ecology (Storbritannia), University of Strathclyde (Storbritannia), Carbures Civil Works (Spania), Polytehnical University of Madrid (Spania).
