Petroleumstilsynet ser svært alvorlig og vil granske hendelsen.
Natt til torsdag 19. januar kl 00.03 inntraff en stor gasslekkasje på Visund-plattformen. 91 personer var om bord da gassen strømmet ut fra et rør til flammetårnet på Visund-plattformen. 17 personer ble fløyet til Gullfaks A, de som ikke hadde øvrige beredskapsoppgaver ble mønstret i livbåtene.
Gassen strømmet ut fra røret som går fra den såkalte knok-out drum, en stor tank som står i utløpet til fakkelen for å utligne trykk og samle eventuelle væskerester som kommer til fakkelsystemet.
Visund har et fakkelgass gjenvinningssystem, og automatisk tenning av fakkelen. Dette er levert av Umoe Gas Technologogy, nåværende Vetco Gas Tecnology. Systemet innebærer at plattformen normalt ikke fakler, men at den ved fakling åpner en ventil som slipper ut den brannfarlige gassen og antenner denne under kontrollerte forhold.
Varte i 2,5 timer
I et gjenvinningssystem strømmer det alltid gass. For å hindre at gassen strømmer ut i fakkelen sitter en utløsningsventil som normalt er lukket på røret.
Parallelt med denne ventilen sitter en plate som brister ved et visst trykk, dersom ventilen ikke skulle åpne. Gassen fra fakkelsystemet blir ført tilbake til prosessystemet via en kompressor før den eventuelt injeseres i reservoaret, eller sendes til rørledning for eksport.
Det var i rørledningen mellom knock-out drum og utløsningsventilen at det store hullet på mellom 50 og 60 centimeter oppstod. Sannsynligvis er det kommet som følge av korrosjon innvendig i røret. Da røret sprakk, detekterte både gass- og flammesensorene at noe var galt i området hvor lekkasjen inntraff.
De fragmentene fra røret som ble slynget ut da røret brast, kan ha forårsaket at flammedetektoren ble utløst. Ifølge Petroleumstilsynet ble det ikke observert flammer i området fra personell i nærheten.
Men det var gass, og gasslekkasjen ble forsterket av at nødavstengingssystemet slo inn som forutsatt i nødavsteningssystemet. Dermed ble hele prosessanlegget stengt ned og trykkavlastet gjennom lekkasjepunktet. Dette tok 2,5 timer.
Bensin på bålet
I prinsippet kan hendelsen sammenliknes med det som skjedde på Piper Alpha da den eksploderte 6. juli 1988.
Piper Alpha var et feltsenter som flere plattformer sendte gassen til for videre eksport av gassen til land. En lekkasje under vedlikehold av en ventil forårsaket en gassekplosjon. Trykket i eksportledningen forsvant og for å kompensere ble plattformen tilført mer gass fra de omkringliggende plattformene.
For Visunds del, det oppstod gasslekkasjen i en del sikkerhetssystemet for plattformen. Lekkasjen medførte nødavstening og ytterligere gass ble ført til lekkasjepunktet og forsterket lekkasjen og dermed faren for eksplosjon.
Vil avvente situasjonen
– Vi har ikke vurdert hvorvidt vi må endre regelverket rundt fakkelsystemet etter denne hendelsen. Det vil vi avgjøre første etter at rapporten fra våre folk vil foreligge om minst en måned, sier pressetalsmann Ole-Johan Faret i PTIL.
Ha sier at det er for tidlig å si noe om årsaken til gasslekkasjen, men at PTIL ser svært alvorlig på hendelsen. – Dette er den største gasslekkasjen vi har hatt fra et prosessystem på norsk sokkel. Men den kan ikke sammenliknes med Snorre-hendelsen, sier Faret.
