– Du mener Y-generasjonen?
– Nei, det er avleggs. Avisene har ikke fått det med seg, men det kalles FY-generasjonen nå, sa han.
– Du trenger hjelp, sa jeg.
– Nei, hør nå, sa han og så på meg med noe av det gamle fandenivoldske-frekke i stemmen.
– Generasjon Y kalles nå generasjon FY fordi næringslivet holder seg for nesen når disse ungdommene nærmer seg, sa han.
– Men de ansetter dem, sa jeg.
– Ja, de ansetter en del av dem. De beste, vil noen si. Men av disse er det bare 20 prosent som holder mål. Resten er bortskjemte døgenikter som knapt kommer seg opp om morran, sa han.
– Men også du kom seint i dag, sa jeg.
– Ikke prøvd deg. De vet ikke hva det vil si å stå på og ta i et tak. De vil kun ha de bekvemme arbeidsoppgavene, og tenker stort sett bare på seg selv og sin egen karriere, sa han.
– Tenk på inkontinensen nå, gamle mann.
– Hvor ble det av arbeidsmoralen? Hvor ble det av respekten? Hvor ble det av alle verdiene som var hellige før i tida?
– Nei, de har jo ikke opplevd krigen, sa jeg.
– Pass munnen din. Det de trenger, er disiplin. Men det norske forsvaret i dag er så slapt at det ikke vil ha noen effekt. La oss gjøre dem til fallskjermjegere hele gjengen. Dager uten mat og netter under åpen himmel i all slags vær. Da tenker jeg de blir voksne, sier han.
– Hallelujah, sa jeg.
– Men da må de klippe håret, sa Andreas Ohm.
