Branneksperter og myndigheter ber oss huske å skifte ut batteriene for å unngå katastrofen dersom det begynner å brenne. Rådet er å teste brannvarslerne en fast dato hvert år.
Det de ikke sier noe om er at brannvarslerne som er montert i de fleste norske hjem, ikke holder mål. Dette har myndigheter og forsikringsselskaper visst siden før påbudet om brannvarslere kom, men ikke gjort noe med.
Forbrukere flest går i butikken og kjøper den billigste brannvarsleren. Uten unntagelse er det en ionisk detektor (se artikkel side 10). De går hjem og skrur den opp i gangen utenfor soverommet. Deretter føler de seg trygge på at brannvarsleren vil vekke dem dersom det skulle begynne å brenne om natten. Dessverre tar de feil - og ingen har fortalt dem det.
Svakheten med ioniske detektorer er at de er svært sene til å varsle røyk fra ulmebranner. Det betyr i klartekst at de ikke varsler i startfasen av en brann. Siden de fleste branner oppstår som ulmebranner, kan vi bare spekulere i hvor mange som har omkommet av giftige gasser i boliger med godkjente brannvarslere. Slik dokumentasjon finnes ikke å vidt vi kjenner til. Det er skremmende hvor likegyldig bransjen og myndighetene har vært på dette området.
Myndighetene toer sine hender. De føler de har gjort sitt ved å påby brannvarslere i alle boliger. Importørene og handelsstanden er kjempefornøyd med et stort marked for brannvarslere og overlater til den enkelte forbruker å finne ut av svakhetene. Her er mange millioner brukt på ikke-tilfredsstillende varslere.
Når Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) ikke vil stille krav til brannvarslere som kan sikre folk flest en brannalarm de kan stole på, må regjeringen instruere direktoratet. Det må bli slutt på å lulle forbrukerne inn i falsk trygghet.
Det er skremmende hvor likegyldig myndighetene har vært
