.jpg){kind=small}
En familie i Bærum ble i fjor dømt til å skru av varmepumpen sin mellom klokken 19.00 og 7.00 på grunn av støy.
Før sommeren ble familien imidlertid frifunnet i Borgarting lagmannsrett. Støykrangelen kan få følger for en rekke liknende saker.
Slipper å rette
– For mine klienter er konsekvensen at de får beholde varmepumpa uten å gjøre noen tiltak, sier advokat Tom Carsten Troberg i advokatfirmaet Økland & Co DA.
Ekteparet som saksøkte varmepumpeeierne fortalte om søvnproblemer på grunn av støyen, og mente at deler av deres tomt er ubrukelig.
Flere desibel over grensen
Støyen fra varmepumpen ble målt til 34 dB på fasaden til naboen, som er én desibel lavere enn den strengeste støygrensen for natt. Ved grensen til naboen ble imidlertid støyen målt til 45 dB, som er over grensen kveld og natt.
Tingretten slo fast at støyen var i strid med naboloven på grunn av overskridelsen.
Varmepumpe-eierne ble derfor først dømt til å rette varmepumpen for å få støynivået ned under minstegrensen på hele naboeiendommen. Før dette var klart måtte de skru av varmepumpen på kveld og natt.
Lagmannsretten var uenig. Støygrensen er «viktig og sentral i vurderingen, men ikke nødvendigvis avgjørende» for vurderingen etter naboloven, slo de fast.
– Vi mener dommen er riktig. Tingretten hadde lagt en alt for streng aktsomhetsvurdering til grunn. Du kan i dag ikke forvente at all støy skal holdes innenfor anbefalte støygrenser. Vi synes det er riktig når lagmannsretten legger til grunn at støynivået er vesentlig lavere inne enn der støyen er høyest, sier Troberg.
Les også: Enova advarer: Slik må du ikke installere varmepumpen
Kan leve med situasjonen
Dommen er ikke anket videre og er nå rettskraftig. Partene må dele saksomkostningene.
– Mine klienter valgte å ikke anke. Selv om de føler at lagmannsretten var i overkant snill med varmepumpe-eieren, kan de leve med situasjonen, skriver naboenes advokat Jan Arhaug.
Han viser til at varmepumpeeierne gjorde en rekke tiltak underveis i prosessen, som å snu anlegget og bygge det inn.
– Eieren måtte også ta kostnadene med dette og betale store deler av den rettslige prøvingen. Så alt i alt er mine klienter fornøyd med at de tok denne kampen, fortsetter han.
«Rytmiske pulser»
Det akustiske fenomenet svevning var et av temaene i tvisten. Dette oppstår når to lydbølger med nesten samme frekvens interfererer. Varmepumpen i saken har to kompressorer og når begge går på samme turtall, kan dette oppstå.
Det oppleves som rytmiske pulser, ifølge den sakkyndige i saken.
– Du blir omtrent gal av å høre på den lyden, uttalte naboen til Teknisk Ukeblad i fjor.
Lagmannsretten mente imidlertid at det vanskelig kunne være svevning naboene reagerte på, da fenomenet kun oppstår dersom begge kompressorene i varmepumpen går med tilnærmet samme turtall.
Krangler over hele landet
Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt hvordan støy fra varmepumper er tema i nabotvister over hele landet.
I fjor gikk en familie i Molde rettens vei for å få flyttet naboens varmepumpe på grunn av påståtte støyplager. De tapte imidlertid saken.
Advokat Tom Carsten Troberg tror utfallet av saken i Bærum vil få betydning i andre nabotvister og andre saker om tålegrenser for støy skapt av tekniske installasjoner.
– Det blir vesentlig vanskeligere for nestemann å kreve at en varmepumpe må fjernes fordi den støyer mer enn anbefalte grenser, sier han.
