Brevik: Den normalt mediesky sikpsrederen strålte mer enn sola bak skyene da han orienteret det norske publikum og energiministeren om sitt nye prosjekt.
Han har nærmest på egen hånd utviklet et nytt bølgekraftkonsept som kan bygges og installeres i Norge. Det hele er en halvt nedsenkbar plattform i plastmaterialer.
Det kan produsere 2,5 MW. Målet er en energipris på 22 øre kwh. Den første kan være i drift i 2005.
Klimafrykt
Fred. Olsen er bekymret over klimautviklingen.
– Jeg er redd det som nå skjer med klimaet er menneskeskapt. Vi må gjøre noe for å endre utviklingen. Men jeg er redd vi er for sent ute.
Et bølgekraftverk er derfor et meget godt alternativ i forhold til dagens metoder.
– Det vil alltid være bølger langs vår kyst. De kanlegges på mange steder uten at de forstyrrer verken skiptrafikk, fiske eller er naturvernere. Nok en gang viser det seg at Norge er i særstilling når det gjelder fornybar energi, mener Fred. Olsen.
Satt i gang på egenhånd
18 måneder har det tatt Fred. Olsen å utvikle sitt bølgekraftkonsept. –Jeg fikk ideen under en tur i Skottland for 7 – 8 år siden. Da stod jeg og så utover havet mot en borerigg vi bygget der borte. Det slo meg at det måtte være mulig å utnytte den energien som finnes i bølgene, forteller skipsrederen og industrimannen Fred. Olsen.
Etter en rekke mer eller mindre mislykkede forsøk, strandet ideutviklingen inntil en feriedag på Kanariøyene for halvannet år siden . – Da la jeg noen oljefat på vannet for å se på bølgebevegelsene. Selve bevegelsen ble vist på en vannsøyle. Dette måtte det være mulig å utnytte. Og ideen om å utvikle elektrisk energi fra bølger slo på nytt rot. Det var da jeg kontaktet Hans Øigarden og vi satte i gang utviklingen av vårt bølgekraftverk, forteller Fred. Olsen
Fred Olsen har fått noe prosjektstøtte fra Enova, men i alt vesentlig har han betalt dette av egen lomme.
– Jeg tenkte som så at det var nødvendigå komme i gang. Vi har testet konseptet i Sintefs bølgelaboratorium med en modell i skala 1:20, også bygger vi en 1:3 skal modell av et fullt kraftverk somskal testes på havet. Det bør gi oss nok data til å vurdere videre fremdrift, understreker den ellers så mediesky rederen.
Han har allerede levert inn en konsesjonssøknad på et fullskala bølgekraftverk plassert vest av Karmøy. Den ligger til behandling i NVE. Sannsynligvis vil det ble gitt tillatelse før sommeren. Da regner Fred.Olsenmed at et nytt kraftverk kan komme på plass innen utløpet av 2005.
2,5 MW
Selve bølgekraftverket består av en halvt nedsenkbarrigg, 36x 36 meter. Riggen skal lages i glassfiberarmert plast, GRP. I stedet for boreinnretning, er riggen utstyrt med 21 "egg", flytelegemer, som følger bølgebevegelsene. Hvert av disse eggene, Fred Olsen kaller dem for sine Kinderegg, er montert på en stang som igjen er koplet til en hydraulisksylinder.
Den energien som pumpes i de 21 hydrauliske sylinderne samles i et system med en hydraulisk motor. Denne motoren er koplet i til en tradisjonell generator. Maksimum effekt fra systemet er foreløpig beregnet til 2,5 MW, nok til å forsyne rundt 250 eneboliger med strøm.
.png){kind=logo}
Det er mulig å kople flere rigger sammen til et større kraftverk. Foreløpige beregninger viser at prisen på strøm kan komme ned mot 20 øre pe rkilowattime fra bølgekraftverket. Dette er langt lavere enn for dagensvindturbiner.
Buldra
For å hente inn mer grunnlagsdata har Fred. Olsen bygget en prøverigg i størrelse 1:3. Den ble nylig tatt ut av hallen og vist fremfor første gang under dåpen ved Brevik Construction. Gudmor var olje- og energiministerThorhild Widvey.
– Dette er et viktig bidrag til regjeringens mål om å nå12TWh kraft fra fornybare energikilder innen 2010. Hittil har vi konsentrer toss om småkraftverk, vindenergi og bioenergi. Bølgeenergi kommer som et godt supplement, sier Widvey.
Etter dåpen skal Buldra, som prototypen er døpt, flyttes ut fjorden og forankres utenfor Jomfruland. Her varierer bølgehøyden mellom en og to meter i signifikant bølgehøyde de aller fleste dager i året.
Fred. Olsenplanlegger også å flytte Buldra kysten rundt for å kartlegge hvor det vil være de besteforholdene for hans teknologi.
– Men først og fremst skal vi bruke Buldra til å måle hvor store effekter vi kan få ut av kraftverket. Selv om flytelegemene er kun 1/3 størrelse i forhold til de planlagte kraftverkene, vil det gi en god pekepinn på hva vi kan få ut av systemet, sier prosjektleder Tore Gulli.
Ny norsk industri
Buldra ble bygget ved Brevik Construction, tidligereTrosvik Mekaniske Verksted, i dag en del av Aker Yards. Fred. Olsen har valgt å byggekraftverket i GRP, fordi det vil bli billigere enn med stål.
– Jeg tror dette kan skape grunnlaget for en ny norsk industri. Det er mange her i landet som kan bidra til å bygge en plattform, og norsk industri har muligheter til å opparbeide seg et fortrinn, mener Olsen.
Han legger særlig vekt på norsk industris evne til å sammenstille kompliserte anlegg effektivt som et fortrinn fremfor konkurrentlandene.
Fred. Olsen har allerede satt i gang arbeid med Det Norske Veritas med sikte på å klassifisere riggene. Det må gjøres med tanke på å få forsikret en plattform. En oppklaring vedrørende register for plattformen vil også være avgjørende for hvorvidt Olsen akter å videreføre prosjektet fra Norge.
Han har uansett fått en avklaring og det er at Widvey ikke kommer til å legge grunnrente på et eventuelt overskudd ved kraftproduksjonen fra Buldra-klassenkraftverk.
I Fred. Olsen termer er typebetegnelsen på kraftverket FO 3.
– Vi etablerte det som siden er blitt norsk skipsfart, vi innledet riggnæringen i Norge og nå er vi først ute med bølgekraftverk, en ny æra håper vi for vårt selskap, sier Fred Olsen om sitt prosjekt og om dets typebetegnelse.
