For lesere som har reist i de varme landene er det nok en kjent opplevelse å bli tilbudt billige kopivarer som er designet utelukkende med det formål å se ut som en person som for eksempel eier en Rolex-klokke.
De fleste lesere vil nok også takke nei til tilbudet og jobbe seg gjennom sjømatpaellaen.
En rapport publisert av U.S.A. Nuclear Regulatory Commission (NRC) viser nå at et slikt måtehold ikke nødvendigvis finner sted i flere amerikanske kjernekraftverk.
De har nemlig funnet flere tilfeller av såkalte «counterfeit, fraudulent, and suspect items (CFSI)», altså komponenter som enten er forfalskede, uredelige eller mistenkelige, og som for eksempel er «modifisert for å imitere legitime produkter (...).»
Stikkprøver bekreftet mistanken
Etterforskningen ble satt i gang etter at anonyme kilder fortalte NRC at «de fleste, om ikke alle» atomkraftverk i USA har forfalskede eller defekte komponenter. Byrået tok deretter stikkprøver av en rekke atomkraftverk og fant forfalskede komponenter.
NRC undersøkte fire atomkraftverk og fant data som bekreftet at CFSI ble brukt i ett av dem. I tillegg opplyser U.S. Department of Energy å ha identifisert «over 100 hendelser som involverte CFSI i 2021 alene.»
De forfalskede elementene inkluderer «ventiler, lagre, brytere, beslag og konstruksjonsstål», og kan ha «alvorlige konsekvenser» for det kritiske utstyret som skal brukes i sikkerhetsprosedyrer.
Et problem over hele verden
Forfalskede materialer og komponenter er en økende bekymring ved verdens atomkraftverk. Dette ble bekreftet av FNs internasjonale atomenergibyrå (IAEA) da de publiserte en rapport i 2019 som samlet erfaringer, advarsler og løsninger på at stadig flere forfalskede varer sniker seg inn i atomkraftverk.
De rapporterte blant annet at spesielt stålkomponenter som «plater, rør, festemidler og ventiler» er gjenstand for forfalskning, og viser til en sak i Sør-Korea i 2012 hvor to enheter ble stengt ned for å erstatte adskillige forfalskninger, blant annet sikringer og reléer.
Denne operasjonen anslås å ha kostet næringen rundt 17 milliarder kroner.
Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.
Togene kan stanses av støvkorn – nå tas det grep