Jeg ble nærmest kidnappet for å se på et nytt, lokalt utviklet helseprodukt under Arendalsuka. En EKG-sensor i form av en liten brikke festet til et plaster med to elektroder som du fester over brystbenet. Jeg hadde ikke før kommet inn i det lille teltet på torget i Arendal før lege Edvard Liljedahl Sandberg fra Sørlandet sykehus i Arendal klistret på meg en sensor.
Sandberg er i ferd med å ta doktorgrad på hjerterytmeforstyrrelser, og i studien hans brukes det lokalt utviklede og produserte ECG247-systemet. Han ba meg installere en app og vips, med tofaktorautentisering kunne jeg se mitt eget EKG-diagram på mobilskjermen. Sensoren var koblet til telefonen via Bluetooth og sendte målingene til en (sikker) skytjeneste for bearbeiding.
– Poenget med denne sensoren er at den erstatter bærbare sensorer med masse elektroder festet til kroppen, såkalt «Holter-registrering». Det er slike sykehusene bruker når de skal hjemmeovervåke en pasient i ett til tre døgn. Denne nye, trådløse sensoren er beregnet for selvtest og kan brukes i opptil 14 dager, men det anbefales å bruke den i minst tre døgn, sier han.
Egen erfaring
Måten denne brukes på, er et gigantisk framskritt i forhold til de målerne som brukes i dag som jeg selv har erfaring med. De er både mye billigere og enklere, og de måler over lengre tid. Resultatene analyseres av algoritmer i selskapets egen nettsky, og dersom hjerterytmeforstyrrelse oppdages, vil brukerne selv kunne se det som informasjon i appen.
Det hørtes svært interessant ut for meg som har hatt noen tilfeller av hjerteflimmer. Når det skjer, er det såpass merkbart at det er vanskelig å overse. Ifølge statistikken har 150.000 til 160.000 nordmenn hjerteflimmer av ulik grad, men hele 50.000 går med tilstanden uten å vite det fordi de ikke har noen symptomer i det hele tatt. Forekomsten er stadig økende. Jo eldre vi blir, jo høyere risiko. Det stemmer godt i mitt tilfelle.
I dag har smartklokker fra Apple, Samsung og andre sensorer for å oppdage hjerteflimmer. Ulempen med slike målinger er at de hovedsakelig registrerer pulsvariasjon via forskjell i trykkbølger dannet av pulsslag og dermed ikke kan sette en EKG-verifisert diagnose. De måler hjertets elektriske aktivitet ved å ha en elektrode i bunnen av klokka og en annen i en av knappene som er elektrisk isolert fra klokka. Ved å legge fingeren på knappen, kan man måle aktiviteten gjennom armen og brystet og ta en «øyeblikks-EKG». Det fungerer godt, og gir en indikasjon, men kan som sagt ikke nødvendigvis sette en diagnose. ECG247 lager kontinuerlige EKG-opptak som kan detektere både hjerteflimmer og andre hjerterytmeforstyrrelser over lang tid og kan gi mye bedre oversikt over hjertehelsen.
– Et svært viktig poeng er at hjerteflimmer kan «komme og gå» med varierende varighet, fra sekunder til timer, såkalt paroksystisk hjerteflimmer. At pasienter klarer å «time» et opptak når de har hjerteflimmer uten å vite det, krever egentlig bare flaks. Behandlingsprinsippet er helt identisk med det for dem som har kronisk hjerteflimmer. For å stille diagnosen, må det dokumenteres på en EKG-stripe og være på mer enn 30 sekunders varighet, forklarer Sandberg.
Fant flimmer
Etter å ha brukt ECG247 et par dager hvor det var «grønt lys», dukket det opp en melding om at den hadde funnet hjerteflimmer. Ikke helt uventet, men ikke noe kraftig anfall og neppe alvorlig. Jeg er tross alt som veldig mange her i landet satt på blodfortynnende medisin. Den forhindrer at blodet danner propper på grunn av turbulensen som oppstår i hjertets forkammere. Går slike propper til hjernen, kan det føre til hjerneslag.
– Tall fra norsk hjerneslagsregistrer anslår at så mange som åtte nordmenn får hjerneslag hver eneste dag på grunn av hjerteflimmer de ikke har kjent noe til. Det er altfor sent når pasienter kommer inn med hjerneslag! Vi må oppdage hjerteflimmer først, da det i dag finnes medisiner som betydelig reduserer risikoen for hjerneslag og annen assosiert elendighet, sier Sandberg.
Siden det dreier seg om rundt 3000 nordmenn årlig, er det lett å være enig med legen i det. Spesielt fordi hjerneslag utløst av atrieflimmer er blant de mest alvorlige.
Når ECG247-sensoren og algoritmene i skyen oppdager hjerteflimmer eller andre rytmeforstyrrelser, kan brukerne laste ned resultatene og sende dem direkte til fastlegen. De kan også bestille en vurdering fra hjertespesialister direkte i appen. Da vil de vurdere resultatene og skive en rapport som man får tilbake i appen i PDF-format. I studien får alle deltagere en gratis vurdering av hjerterytmen sin med minimum skriftlig tilbakemelding.
Norskutviklet smartplaster kan overvåke væske- og saltbalansen. Det er bedre for pasienten og billigere for helsevesenet
Ikke så hyggelig
En mindre hyggelig opplevelse var det å bli oppringt av Sandberg etter noen dager. Han kunne bekrefte at sensoren hadde funnet atrieflimmer (hjerteflimmer) som jeg allerede hadde sett i appen. Men den hadde også funnet det han kalte dobbeltslag. En god del også. Det er nok det jeg opplever som hjertebank. Uten dette intervjuet under Arendalsuka hadde jeg neppe reflektert over det. Hva som skjer videre, får vi se på, men Sandberg mener det bør gjøres en belastnings-EKG. Legetime er bestilt.
Bedre testresultat av sensoren er vanskelig å tenke seg. Her blir det terningkast 6. Men målingene burde selvfølgelig vært av en annen karakter. Likevel er det nok best å oppdage problemene.
Lang erfaring med rytmeforstyrrelser
– Vi trenger et screeningprogram for å finne de i befolkningen som har uoppdaget atrieflimmer. Mange instrumenter kan gi indikasjoner på flimmer, slik som smartklokker. Problemet er at de bare gir en svært kort måling, og slikt bør måles over tid, sier Jarle Jortveit.
Han er seksjonsoverlege ved hjerteavdelingen på Sørlandet sykehus Arendal og hovedveilederen til Sandberg i studiet hans.
– Jeg har stor erfaring fra bruk av ECG247, og nøyaktigheten er minst like god som EKG-apparater med tolv elektroder som festes rundt på kroppen. Den nye sensoren har høy sensitivitet, men som alle slike følsomme automatiske systemer, gir den noen falske positive. Heldigvis er det svært lite falske negative, så den oppdager det som er viktig, sier Jortveit.
.jpg)
Sameiet sto igjen med kjemperegning: – Dette kan ramme mange
Norsk medtech
Professor emeritus ved universitetet i Agder Rune Fensli er sivilingeniør og teknologidirektør i selskapet ECG247. Han har årelang erfaring med ulik medisinsk teknologi. Det er Fensli som har hatt ideen og konstruert sensoren, med god hjelp fra andre, selvfølgelig. Han har lagt vekt på at den skal være billig og enkel i bruk og gi målinger over lengre tid enn det som er vanlig i dag.
– Selve sensoren består av en liten elektronikkenhet som kan brukes om og om igjen. Den settes fast på et engangsplaster hvor også det lille knappcellebatteriet festes. Det er nok å vri elektronikkenheten i lås på plasteret, så kobles strømmen på, sier han.
Når vi tar av og på klær, kan det oppstå statisk elektrisitet. For at det ikke skal forstyrre signalene fra hjertet som elektrodene i plasteret fanger opp, har plasteret et slags gitter ut mot klærne. De fungerer som et Faradaybur (et rom med vegger av metallplater eller finmasket metallnett som brukes for å skjerme mot elektriske felter) og leder den statiske elektrisiteten til huden på siden.
Analysen gjøres i to trinn. Først i selve sensoren, og så raffineres den med AI-baserte algoritmer i skytjenesten, hvor resultatene filtreres for å fjerne eventuelle forstyrrelser. Det brukeren selv ser, er resultatet av den totrinns bearbeidede analysen.
Det er viktig at det gjøres individuelle tilpasninger for hver bruker. Det gjør sensoren automatisk når den tas i bruk – i en slags oppvarming for å tilpasse målingene til personen.
Det å bli utstyrt med en vanlig 24-timers EKG-måler, merkes. Det er masse ledninger og en ikke ubetydelig boks som skal bæres dag og natt. ECG247-sensoren, derimot, merket vi ikke i det hele tatt.
Hele systemet fra sensor til skytjeneste rundt ECG247 har fått CE-godkjenning.
Norskprodusert
Det er Kitron i Arendal som produserer sensoren. Mens sensoren kan brukes flere ganger, må plasteret byttes etter hver bruksperiode. Sensoren tåler at man dusjer, men ikke bader.
– Vi har bygget dette målesystemet slik at det genererer rapporter som passer de standardene Direktoratet for e-helse setter for bruk i journalsystemet. Jeg vil også understreke at selv om dette er en type selvdiagnostisering, er det nødvendig at en lege ser på resultatene for å gi en diagnose og en eventuell medisinering, sier Fensli.
ECG247 distribueres av Norgesplaster/Orkla og er tilgjengelig på apotek. Vil du vite mer om den norske sensoren, se på nettsiden deres eller dette webinaret.
Staten krever 29 milliarder etter bomkjøp av helikoptre
