Debattinnlegg av Petter Tuvnes.
I TU 09 14 side 33 omtales FNs klimapanel IPCC tredje delrapport av professor Edgar Hertwich som informerer at: «Statene konstituerer FNs klimapanel og bestiller en utredning.» «Klimapanelet velger forfattere og redaktører.» En mer eklatant beskrivelse av et forhåndsbestemt bestillingsverk kan knapt tenkes. Det svekker tilliten til rapporten(e).
Noe Hertwich ikke omtaler er følgende paradoks i rapporten, som dansk professor i miljø-økonomi Bjørn Lomborg (forfatter av «The skeptical environmentalist») har funnet:
IPCC anslår konsekvens-kostnader for ikke å gjøre noe med klima til cirka 0,2 – 2 prosent av verdensøkonomien i 2070, mens kostnadene for å forhindre konsekvenser vil koste > 3,4 prosent, mest sannsynlig > 11 prosent. Kuren koster altså mer enn «sykdommen».
Dette er i samsvar med hva lord Christopher Moncton, tidligere rådgiver for britisk statsminister M. Tathcer, har presentert for World Federation of Scientists allerede i 2012. Ved å bruke publiserte klimamodeller og forskjellige nasjoners klimastrategi fant Moncton ut at det kan koste fra 10 (i USA) til 50 ganger (i Australia) mer å redusere CO2 så mye at man teoretisk i følge klimamodellene kan redusere temperaturen med 1 grad celsius sammenlignet med å gjennomføre tiltak for å forhindre skader som følge av naturlig uvær og klimaendringer (publisert på nett som 50-to-1-video-project).
Men, ettersom klimamodellene har vist seg å være uriktige så vil sannsynligvis ikke reduksjon av CO2 ha noen virkning i det hele tatt, fordi CO2 sannsynligvis har neglisjerbar virkning på klima!
Det er jo bare < 5 prosent av over 100 klimamodeller som nå følger den utflatende og for øyeblikket fallende global temperatur vi har hatt de siste 20 år på tross av at CO2 har økt 10 prosent i samme periode.
For tiden er det i hvert fall ikke CO2 som styrer det relativt gunstige globale klimaet vi har (bedre enn Lille Istid) med statistisk lite uvær (bekreftet i IPCC rapporten SREX 2012 om ekstremvær).
Det er i det hele tatt dårlig korrelasjon mellom CO2 og temperatur for tiden (statistiker M. Beenstock et al. 2012). Den sammenheng som er funnet både når det gjelder lang tid tilbake (Vostock isprøver) og nyere tid, er at først endrer temperatur seg og deretter CO2 (prof. Humlum, prof. Solheim og dr. Stordahl). Det er i samsvar med naturloven om absorbsjon av gass i væske (Henrys lov).
Dr. Roy W. Spencer, som leder UAH satellittmålingene av global temperatur, har forsøkt å måle effekten av CO2 på temperatur fra satellitt i over 10 år med de mest avanserte metoder, men har ikke funnet noen effekt. 1-2 prosent endring i skydekke, derimot har stor effekt, og kan forklare halvparten av den moderate temperaturøkning vi har hatt (Spencers bok: The Great Global Warming Blunder).
Målinger over Hawaii bekrefter redusert skydekke på 5 – 11 prosent over 24 år har økt solinnstråling på 3 – 6 prosent (Longman et al., Journal of Geophysical Research Atmospheres, May 2014). Dr. Spencer har uttalt at skyer er jordens solbeskyttelse, endring i skydekke gir endret temperatur, noe noen og enhver kan bekrefte.
Dr. Spencer tror det er en «drivhuseffekt» (at elektromagnetisk stråling fra en kald atmosfære kan varme opp jordoverflaten), men har bare ikke greid å måle innflytelsen av 0,01 % ekstra CO2 i atmosfæren siden førindustriell tid.
Klimamodellene spriker enormt, og det samme gjør IPCC sine projeksjoner på global temperatur fra 1,5 – 5 grader celsius innen år 2100, men det er katastrofespådommene som kommer frem i media.
«Business as usual» er kjedelig stoff. For tiden ser det ut til at det er flat temperatur som er mest sannsynlig, og forskere nedskriver stadig effekten CO2 skal ha på temperatur (også Cicero).
Utviklingen på solen, med mindre solflekker, indikerer lavere temperatur i fremtiden. FN FAO rapporterer økte avlinger som korrelerer godt med svakt økende temperatur og CO2, ikke så rart siden begge deler er gunstig for livet på jorden. Kunstgjødsel hjelper også. CO2 har gitt en grønnere verden, til og med nær Sahara.
Les også:
DNV GL vil bruke «Prius-teknologi» på oljeplattformer
