Rundt én million kvinner blir hvert år innkalt til mammografiundersøkelser i Sverige. Det produserer enorme mengder mammografibilder som deretter må gjennomgås for å oppdage mulige svulster. I dag blir hvert bilde dobbeltsjekket av to thoraxradiologer, en faggruppe som det dessverre er stor mangel på.
Derfor er det store forhåpninger om å kunne bruke kunstig intelligens (KI) for å redusere arbeidsmengden til radiologer – uten å ofre pasientsikkerheten. Nå har en gruppe forskere fra Lunds universitet gjennomført en stor såkalt prospektivstudie som viser at metoden er et trygt alternativ til dagens dobbeltgjennomgang av menneskelige radiologer.
I studien, som er publisert i tidsskriftet the Lancet Oncology, deltok totalt 80 033 kvinner mellom 40 og 80 år som ble tilfeldig delt inn i to grupper på omtrent 40 000 kvinner hver.
Ga flere falske kreft-svar
En gruppe ble undersøkt som vanlig: Hvert bilde ble gjennomgått av to radiologer. I den andre gruppen måtte KI først identifisere studiene som pekte på økt risiko for brystkreft. Disse ble gjennomgått av to leger. De andre ble undersøkt av kun én lege.
– Vi fant at undersøkelse med KI ga 20 prosent flere krefttilfeller enn i gruppen der to radiologer vurderte røntgenbildene, sier Kristina Lång i en melding fra Lund Universitet.
Lång er forsker og førsteamanuensis i diagnostisk radiologi ved universitetet og overlege ved Unilabs mammografienhet i Malmö.
I tall betyr dette at det ble påvist 244 krefttilfeller i KI-gruppen, mot 203 tilfeller i kontrollgruppen.
Slik bør Norge anvende KI
Et annet viktig aspekt er å ikke få for mange falske positive svar. Det vil si mistenkte krefttilfeller som kan skape stor bekymring, selv om de viser seg å være ubegrunnede ved senere undersøkelser. I studien ga KI-metoden tre flere falske positive svar.
Samtidig gikk radiologenes arbeidsmengde betydelig ned, med 44 prosent.
– Balansen mellom skade og nytte må vurderes
Forskergruppen skal nå blant annet undersøke mer nøye hvilke krefttyper som oppdages med KI-gransking sammenlignet med dagens metoder.
– Screening er komplekst. Balansen mellom skade og nytte må alltid tas i betraktning. Bare fordi en screeningmetode finner flere kreftformer, betyr det ikke nødvendigvis at det er en bedre metode. Det er viktig å ha en metode som tidlig kan oppdage de kreftformene som er av klinisk betydning, det vil si de kreftene som kan vokse raskt og spre seg, sier Kristina Lång.
Artikkelen ble først publisert i Nyteknik.
Slik kan KI finne mikroskopiske fossiler
