Jeg har lest det direktør Carl Hartmann i NOAH har skrevet i Teknisk Ukeblad vedrørende planer om deponering av farlig avfall i Dalen gruver i Brevik. Han viser blant annet til grunnvannsimulering som Gudny Okkenhaug har utført for bergmassivet på Eidangerhalvøya ved og rundt Dalen gruver.
Undertegnede er uenig i flere påstander fra Hartmann, men skal i denne omgang i det vesentlige skrive noen ord om Okkenhaugs grunnvannsimulering.
Først noen ord om min bakgrunn. Jeg er ingeniørgeolog fra NTH, og har 35 års erfaring innen prosjektrelatert grunnvannsteknologi fra vannkraftverk og oljeindustrien (ilandføring av olje og gass og lagring i berghaller).
En stor del av min erfaring stammer fra byggeperioden for de aller fleste norske lagringshaller for olje og gass der jeg har hatt den glede å samarbeide med verdens beste tunnelbaser, som en finner i Norge. Men jeg har også vært tett engasjert på designsiden ved flere prosjekter.
Tanke på grunnvann ga suksess
På Rafnes, der vi bygget Norges første trykkhall for LPG-gass (1975-1978) måtte vi både designe og drive ut berget parallelt, fordi den ingeniørgeologiske rapporten fra forprosjekterende konsulent ikke inneholdt et ord om grunnvann som tetningsmedium for gassen. Derfor holdt det på å gå helt galt, men vi rakk akkurat å utvikle og implementere vår design og opprettholde grunnvannstanden i berget da tunneldriften nådde kritiske vannførende soner. Slik ble propanhallen på Rafnes en teknisk, økonomisk og ikke minst en miljømessig suksess.
I Norge er det etter byggingen av propanhallen på Rafnes drevet ut enorme volumer fra lagring av olje og gass på Kårstø, Mongstad og Sture. På bakgrunn av den teknologi som ble uteksperimentert på Rafnes er samtlige prosjekter fullført med teknologisk, økonomisk og miljøteknisk suksess.
Primærtanken bak den grunnvannsteknikk som er anvendt er at det alltid skal være en markant grunnvannstrøm fra omgivende berg inn mot hallene (gjelder for ikke nedkjølt lagring). Dette hindrer innblanding av olje/gass-produkter i grunnvannet, ved vannstrøm og ved diffusjon. Videre blir det vann som pumpes ut fra pumpesynkene i hallene alltid renset før det tilbakeføres resipienten.
Direkte kontakt med grunnvann
Ved deponering av farlig avfall som er påtenkt i Dalen gruver ville avfallet komme i direkte kontakt med omgivende grunnvann og sjø, og forurensning ville etter lukning av deponiet bre seg ut av gruvene via sprekker ved vannstrøm og ved diffusjon.
Et valg av Dalen gruver ville være i strid med den forskning om vilkår for tetting som er utviklet i oljeindustrien. I tillegg understrekes at det også er lekkasjemuligheter for gass som utvikles i gruvene til å strømme opp i dagen der det bor og ferdes mennesker. Dette fordi grunnvannet over gruvene er drenert, hvilket betyr at berget ikke er gasstett.
At grunnvannet forlengst er drenert bort i berget over og til siden for Dalen gruver etter ca. 50 års gruvedrift er ikke nevnt i NOAH-rapporter. Tap av grunnvann er verifisert ved at grunneiere over gruvene har erfart tørre borehullsbrønner. At det er mulig å utarbeide grunnvannsimulering uten å utrede dette er ganske utrolig.
Grunnvannsimulering i norske krystalline faslandsbergarter må hovedsaklig baseres på permeabilitet i bergmassenes vannførende oppsprukne soner og forkastninger, ikke på opptredende bergarters permeabilitet som gjennomgående er meget lav.
Foreslår resirkulering
I Brevik har vi ikke utelukkende kritisert NOAH og regjeringens sonderinger til nå. Vi har også foreslått resirkulering av betydelige fraksjoner av det farlige avfallet.
Dette er man i full gang med å gjennomføre i utlandet. Der det fremdeles blir nødvendig med underjordsdeponering av farlig restavfall håper vi inderlig at gruvealternativet med gamle sprukne gruver med stor utbredelse (250 km uoversiktlige gruveganger i Brevik) er ute. I stedet foreslår vi mindre spesialdeponier med konsentrert geometri i ubrukt berg i trygg avstand fra urbane strøk, gjerne ved steder der det produseres farlig avfall for å minske transportavstander.
I oljeindustrien har vi vist at det i Norge ikke er vanskelig å finne gunstig ubrukt berg med siktemål å designe og forbehandle berget og deretter bygge helt tette berghaller, det vil si der en visuelt ikke kan observere fritt vann. Dette innebærer ikke bare god økonomi, men også at miljøet blir ivaretatt på betryggende måte.
Vår faggruppe: Ø. Dalland (prof. komp. miljøplanlegging), H. Nedberg (mastergr. arealplanlegging), E. Ronæss (siv.ing prosesskjemi), B.H.Klüver (siv.ing. ingeniørgeologi).
- Fikk massiv kritikk for planene om nytt deponi for farlig avfall: Dette er den nye løsningen
