Aktiviteten på Solen den senere tid har reist spørsmål om hvor utsatt romfarerne på Den internasjonale romstasjonen egentlig har vært.
Spørsmålet er i særlig grad knyttet til solflekken NOAA 720. Den ble oppdaget 20. januar og resulterte i en X-klasse flare med koronamassde-utbrudd og høyhastighet-protoner. Solstormen var den kraftigste siden 1989. Protonene hadde et energinivå på over 100 MeV (millioner elektronvolt). De kunne trenge gjennom 11 cm vann, og en tynn romdrakt ville gitt lite beskyttelse.
- En astronaut i arbeid utenfor romstasjonen ville ha blitt syk da stormen traff, understreker Francis Cusinotta, strålingsskadeekspert ved Nasas Johnson Space Center. - Innledningsvis ville han føle seg bra, men etter noen dager kommer symptomene: Kvalme, tretthet og lave blodverdier.
Beskyttet av jorda
Mannskapet inni stasjonen var aldri i fare. Den gir bra skjerming, dessuten ligger banen innenfor Jordens beskyttende magnetfelt.
- Mannskapet absorberte trolig ikke mer enn 1 rem, mener Cusinotta. Rem (av Roentgen Equivalent Man) er en strålingsdose med samme skadevirkning på menneskelig vev som 1 roentgen røntgenstråling. Et vanlig røntgenbilde hos tannlegen gir omkring 0,1 rem.
Månesyk
På Månens overflate ville en astronaut i en Apollo-romdrakt ha vært utsatt for ca. 50 rem ioniserende stråling, fordi Månen ligger utenfor Jordens magnetfelt. Det er mer enn nok til å gi strålingssyke. - Men den ville ikke vært dødelig, uttaler Cusinotta. Dødelig dose er 300 rem eller mer - plutselig.
Plutselig er et nøkkelord. Man kan utsettes for 300 rem over et antall dager eller uker med liten virkning, fordi kroppen da får tid til å reparere eller erstatte skadede celler. Hvis alle 300 rem kommer samtidig, antar Cusinotta at 50 prosent at stråleofrene vil dø i løpet av 60 dager hvis ikke medisinsk behandling gis.
