Høye, moderne forretningsbygg i glass er populære, men bruker mye energi.
– De signaliserer kanskje et visst image i dag, men symboleffekten av slike bygg kan bli skikkelig harry i framtiden, sier miljøpsykolog Oddvar Skjæveland til NTB.
Store fasjonable kontorbygg med glassfasader kan bruke opptil tre ganger så mye energi som nødvendig. I 1997 kom det nye byggeforskrifter som skulle bidra til å redusere energiforbruket i nye bygg med 20 prosent. I stedet har det økt med 20 prosent.
Alarmerende stor
På et seminar i Stavanger i forrige uke slo Enova fast at tilveksten av bygg med høyt energibehov er alarmerende stor.
– Jeg tror disse byggene vil bli stående som monstre i framtiden, sier Skjæveland.
Han sammenligner det med «SUV-effekten».
– Forskjellen er at en miljøversting av en bil kan man kvitte seg med. Bygget blir stående.
Ikoner
På Forus i Sandnes ønsker SR-Bank å bygge sitt nye 24 etasjers kontorbygg. 100 meter høyt, med fasader i glass, ifølge Brandsberg-Dahls Arkitekter «mer en skulptur enn et høyt bygg».
Arkitekt Tor Jørgen Stray Zahl Pettersen har tegnet bygget, men kan foreløpig ikke si hva energiforbruket blir.
– Vi gjør alt vi kan for å senke forbruket, med det beste som finnes av teknologi og materialer. Vi vurderer solcellepaneler på sørfasaden for å gjøre bygget mer energinøytralt, sier han.
– Må det være så mye glass og så høyt?
– Image er blitt enormt viktig for selskaper. På et seminar i Dubai nylig fikk vi høre at det er status å ha et bygg med ikonografisk uttrykk, et sterkt uttrykk som forbindes med det selskapet ønsker å stå for.
Drivhus
Selv om stadig bedre teknologi er tilgjengelig, vil glassfasader aldri isolere like bra som vegger. De «lekker» om vinteren, og energi må brukes for å varme lokalene. Om sommeren må kjøleanlegget stå på for å motvirke drivhuseffekten inne. Når noen i tillegg har glass i taket blir det enda mer oppvarming og avkjøling.
– For å få tilstrekkelig med dagslys behøver ikke mengden glassareal være mer enn 10-15 prosent av gulvarealet, sier dr. ing Ida Bryn, spesialist på energibruk i bygg.
Det tilsvarer et glassvindu på to kvadratmeter for et mellomstort kontor. I mange nybygg med glass fra gulv til tak kan være opptil sju ganger større.
Holdninger
Det høye energiforbruket i nybyggene skyldes også brukernes holdninger og atferd. Bryn nevner eksempler:
– Eierne av glassbyggene vil gjerne at lys står på når det er mørkt ute. Dessuten vil mange at IT-utstyr skal stå på om natten, sier hun.
Enovas tall viser at nattstrøm kan være så mye som 50 prosent av forbruket om dagen.
– Men dette kan alle gjøre noe med. Jeg vet om et selskap der de ansattes enheter var koblet opp mot et sentralt anlegg. De som ikke slo av lys og teknisk utstyr på plassen sin på slutten av dagen fikk påpakning per e-post dagen etter, sier Bryn.
Signalene
Skjæveland er optimist med hensyn til folks holdninger:
– Når folk gjøres oppmerksom på hva de kan gjøre, er det stor vilje til å bidra til bedre miljø, sier han.
Leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Gunnar Kvassheim (V) etterlyser en nasjonal dugnad fra politikere, eiere, byggebransje og brukere:
– En av grunnene til at vi bygger energisløsende bygg er mangel på klare politiske målsettinger og virkemidler. Nå vet vi bedre, sier han.
©NTB
