Brundtlandskommisjonens begrep "Bærekraftig utvikling" ble kritisk debattert under Forskningsrådets 6. nasjonale konferanse om miljø og utvikling.
Forskningsleder Anne Lyche Solheim sier i en pressemelding at nyere forskning viser at sammenhengen mellom fattigdom og miljø er mye mer komplekst enn antatt av Brundtlandkommisjonen. Enkelte miljøproblemer er omvendt proporsjonale med fattigdom. Et eksempel er klimaproblematikken. Rike land har bedre muligheter enn fattige land til å redusere utslippene av klimagasser.
Avhengig av teknologi
Forskningsdirektør Knut H. Alfsen, Institutt for energiteknikk, hevder at fremtidig teknologi kan sørge for at den levestandarden vi får i Vesten, blir energi- og utslippseffektiv. Den kan gi hele verden en klimaparaply som naturen kan tåle. Hva som skjer dersom resten av verden når Vestens levestandard, avhenger helt og holdent av hvilke teknologier levestandarden baserer seg på.
Men det er umulig å si hva som er en ufarlig klimaendring. Alfsen sier at den sosiale konsekvensen av klimaforandringer er mye større i fattige land enn i rike. De fattige landene er mer sårbare og konsekvensene blir større. Derfor er det viktig å bekjempe fattigdommen i kampen mot miljøproblemene. Men dagens budskap er definitivt ikke at alle må være fattige dersom vi skal kunne redde klimaet på jorden.
Naturressurser
Førsteamanuensis Arild Angelsen ved Institutt for økonomi på Norges Landbrukshøgskole sier etablering av naturreservater kan være direkte i strid med befolkningens interesser. Det kan ta fra dem muligheten til å hente ut ressurser de i alle tider har hatt som næringsgrunnlag.
Problemstillingen at fattigdom fører til naturødeleggelser må snus på hodet, sier han. Naturressursene er helt avgjørende for at hundrevis av millioner mennesker skal kunne skaffe seg det de trenger for å leve, og disse ressursene er truet, sa Angelsen på konferansen.
