Analysebyrået Econ har laget en rapport som påstår at norge mister inntil 1000 milliarder kroner på grunn av lav gasspris.
Samfunnsøkonomer og forståsegpåere anbefaler at allerede nå må regjeringen stramme inn i neste års statsbudsjett for å forberede de manglende olje- og gassinntektene. Dette er å tåkelegge debatten.
Langt viktigere for utviklingen og de langsiktige inntektene enn gassprisen er tilgangen på nye ressurser.
Dagens situasjon er at de gassforekomstene som finnes er små, altfor små til å fylle opp det gapet som kommer. Allerede i 2020 vil det mangle gass på Kårstø.
Derfor er det viktig med tilgang på nye arealer og leteområder som sikrer at ressurstilgangen ikke avtar før tiden. Men like viktig er at boreprogrammet på de fleste installasjonene intensiveres.
Petoros sjef, Kjell Pedersen, er bekymret over at den største operatøren på norsk sokkel ikke klarer å holde boreprogrammene. Han mener at lav boreaktivitet av nye produksjonsbrønner kan medføre at felt blir stengt ned før alle utvinnbare ressurser kan tas ut, og at allerede bokførte reserver går tapt.
Derfor er det viktig at både politiske og ressursforvaltende myndigheter øver press på statoil og andre operatører for å forsere boreprogrammene på allerede eksisterende felt. Det er tross alt produksjonsbrønnene som skaffer inntektene.
Å bruke gassprisen som utgangspunkt for tapte inntekter er å ha feil fokus. Norges gassressurser varer i minst 50 år til, og det er svært vanskelig å spå om framtidig gasspris. Våren 2008 hadde rekordhøye gasspriser. Da var det få som spådde et krakk i både olje- og gassprisene, men i løpet av sommeren 2008 falt oljeprisen drastisk, som følge av finanskrisen.
Gassprisene ligger vanligvis med et etterslep på et halvt år i forhold til oljeprisen, og falt i løpet av 2009, men har siden steget. i skrivende stund er gjennomsnittsprisen for norsk gass på 1,60 per sm 3 , eller ca. 16 øre pr. kWh. Ifølge Statoils informasjonssjef Rannveig Stangeland er dette den nest høyeste prisen noensinne for gass om sommeren. Kun 2008 var høyere.
Statoil som selger egenprodusert gass pluss all gass som kommer gjennom sdØe, venter at gassprisen vil stige som følge av økt aktivitet i Europa.
Store mengder gass er lagret i de gamle oljefeltene. Over halvparten av gassen som er produsert på norsk sokkel er pumpet tilbake i reservoarene som trykkstøtte for å få ut mer olje. Denne gassen har en betydelig verdi og vil sikre norge inntekter i mange tiår framover.
Sammen med gassen i Trollfeltene, Ormen Lange, på Tampen, i Norskehavet og etter hvert i Barentshavet, sitter landet fortsatt på en betydelig formue.
Oljeinntektene har smurt det offentlige i lang tid, og vil fortsette med det siden det er avkastningen av oljefondet eller statens Pensjonsfond Utland, som skal tilføre statskassen midler.
Hva verdien av dette fondet blir, er umulig å beregne, siden det avhenger av utviklingen på verdens børser.
Jeg kan ikke se at noen samfunnsøkonomer har sendt ut advarsler om at staten ikke vil få de inntektene som er forutsatt gjennom oljefondet.
Snarere er det vel slik at Econ-rapporten om verdien av våre gassressurser er sendt ut som et forvarsel om at regjeringen vil stramme inn i bruken av oljepenger i statsbudsjettet for 2011.
