I debattinnlegget til Håvard Kristiansen i TU 7. januar kan man få inntrykk av at NVE i våre analyser legger til grunn en fremtidig europeisk kraftsektor uten kjernekraft. Det er feil.
I NVEs analyse av utviklingen i kraftmarkedet mot 2050 legger vi frem vår referansebane om forventet utvikling i europeisk energimiks. Ja, vi legger til grunn en stor utbygging av vindkraft, havvind og solkraft i Europa, slik Kristiansen peker på. Men vi antar også at produksjonen fra kjernekraft øker i årene mot 2050. Det er uttalte målsettinger om ny kjernekraft i flere land i Europa, og vi antar at disse målene vil realiseres.
Stor usikkerhet
Kristiansen skriver at NVE baserer våre analyser på «helt urealistiske antagelser». Hverken Kristiansen eller vi vet vi vet med sikkerhet hvordan kraftsystemet i Norge og i resten av Europa vil se ut om 25 år. Derfor understreker vi alltid i våre rapporter at forutsetningene er heftet med stor usikkerhet.
%2520(1).jpg)
Tempoet og retningen i teknologiutviklingen er usikker, og det samme gjelder den økonomiske og politiske utviklingen. For å illustrere usikkerheten i analysene våre utarbeider vi også scenarioer, sensitiviteter og ulike utfallsrom.
Fleksibilitet øker verdien
Mer uregulerbar fornybar strøm hever verdien av fleksibilitet, mens mer fleksibilitet øker verdien av den fornybare strømmen. Hvor stor den fleksible kraftetterspørselen vil bli, er likevel svært usikkert.
Det kan være at investeringene i hydrogen blir lavere enn vi tidligere har lagt til grunn. Usikkerhetene knyttet til fleksibelt forbruk har vi blant annet redegjort for i et intervju hos Europower i fjor: Strømprisen kan bli bestemt av teknologi som ikke er i bruk.
Kjernekraft i Norge – dette må til for at vi lykkes
