Tallene i rapporten "Updated Emissions from Ocean Shipping", ført i pennen av ekspertene Corbett and Koehler, er altfor høye.
Dels bruker forfatterne altfor høye antatte drifts- og forbrukstall for skipsmotorene, dels tar de ikke hensyn til oversiktene over salg av drivstoff på verdensbasis. Å bruke rapportens tall i klimaforskning, bærer galt av sted. Det mener bl.a. Øyvind Endresen og Joachim Bakke ved Det Norske Veritas, forsker Eirik Sørgård KunnskapsParken Bodø AS, og professor Ivar S. A. Isaksen, avd. for geovitenskap ved Universitetet i Oslo.
For mange driftstimer
Da de norske forskerne studerte det internasjonale bakgrunnsmaterialet, fant de at å bruke 6500 timer som gjennomsnittlig årlig driftstid for alle skipstyper - slik rapporten gjør - blir helt feil.
Deres korrigerte tall er maks. 6000 driftstimer/år for store skip (synkende med størrelsen), og nedover fra 4000 timer for mindre skip.
Å anta at skipene går med 80 prosent effektuttak 270 dager i året, er også å ta for hardt i. Driftsprofilen og den enkelte motors lastfaktor må tas med i betraktningen, mener nordmennene.
Deres argumenter styrkes av verdensstatistikken for salg av drivstoff (bunkers). Nordmennenes tall ligger betydelig nærmere bunkersstatistikkens, enn tallene i den kritiserte rapporten gjør.
Disse feilene gir som resultat at verdensflåten hevdes å bruke 100 millioner tonn mer enn den egentlig bruker. Utslippene blir selvsagt tilsvarende mye høyere i den rapporten som nordmennene kritiserer.
Et viktig ankepunkt blir derfor at atmosfærefysikere og klimaforskere setter feil tall inn i datamaskinene, om de ukritisk bruker rapporten.
