ARBEIDSLIV: Statistisk sentralbyrå (SSB) har gitt ut en rapport om utviklingen i arbeidsmarkedet fram til 2025. Hovedkonklusjonen er det stikk motsatte av det som Marianne Harg i Tekna, Stein Lier Hansen i Norsk Industri og Torbjørn Digernes i NTNU hevder i et debattinnlegg i Teknisk Ukeblad nr. 3008. De skriver at «byrået har benyttet den mest urimelige forutsetningen som finnes, nemlig at kompetansen ikke er viktig for utviklingen i vårt arbeids- og næringsliv». Vi forstår ikke at det er mulig å lese vår rapport slik. Rapporten viser tvert i mot at det trengs betydelig økning i tilgangen på høyt utdannet arbeidskraft for å opprettholde veksten i norsk økonomi. Behovet for høyere universitets- og høyskoleutdannede anslås å øke med over 60 prosent fram til 2025, slik at denne gruppen da utgjør hele 10 prosent av arbeidsstyrken. Også behovet for sivilingeniører i andre og nye næringer øker, selv om vi legger til grunn mindre utbyggingsaktivitet i Nordsjøen.
I innlegget hevdes det at SSB to ganger tidligere har bommet grovt på behovet for sivilingeniører. Dette er feil. I alle framskrivinger siden den første ble publisert i 1994, har vi anslått at behovet for sivilingeniører ville øke til mellom 38 000 og 40 000 i 2010. Det ser nå ut til at disse prognosene kommer til å bli svært treffsikre.
Tidligere har vi også framskrevet tilgangen på arbeidskraft etter utdanning – ikke for å lage prognoser, men får å beregne hva uendret kapasitet i utdanningssektoren og i ungdoms studietilbøyeligheter vil innebære. På den måten kan myndighetene vurdere om det er behov for å endre utdanningskapasiteten. Også studenter kan ha hatt nytte av slike beregninger, noe som kanskje vil endre studietilbøyelighetene. Om tilgangen dermed har vist seg å bli annerledes enn våre framskrivinger tilsa, har framskrivingene forhåpentligvis vært nyttige. I seg selv tilsier ikke det at beregningene skulle vært gjort på noen annen måte.
Roger Bjørnstad
Forskningsleder, Statistisk sentralbyrå
Nils Martin Stølen
Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå
