%2520Foto%2520Tr%25C3%25B8nderEnergi0907030950.jpg)
Vindparken Bessakerfjellet II på Fosenhalvøya får ja fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Bakgrunn for vedtaket
Det er TrønderEnergi som har søkt om å konsesjon for utbyggingen.
Les søknad
De fem turbinene skal plasseres på Skomakerfjellet, nabohøydedraget til de 25 turbinene som står der fra før. Kart
– Feirer med bløtkake
– Vi er jo glade, vi. Akkurat nå holder vi på å ordne med to bløtkaker for å feire, sier energidirektør Leidulv Gagnat i Trønderenergi til Teknisk Ukeblad. – Vi får en mulighet til å fortsette den satsingen på fornybar energi som vi har holdt på med noen år. Så langt er vi ikke skremt!
– Er det økonomisk grunnlag for å bygge denne parken per i dag?
– Det er litt avhengig av priser. Vi har ikke innhentet noe anbud siden 2006, og det har skjedd en del med prisene siden den tid. Det har vært lange leveringstider, men jeg vil tro finanskrisen spiller inn på investeringslysten også innenfor dette feltet, sier Gagnat.
Håper på Enova-støtte
De fem turbinene får en kapasitet på opptil 10 MW og vil koste fra 90 til 110 millioner kroner. Årsproduksjonen kan bli mellom 24 og 27 gigawattimer (GWh).
Dagens 25 vindturbiner på Bessakerfjellet fikk 100 millioner kroner i støtte fra staten av en totalkostnad på om lag 500 millioner kroner. Nå håper Gagnat at TrønderEnergi kan komme med i Enovas neste tildelingsrunde.
– Hvis alt går på skinner, kanskje i 2010. Men mest sannsynlig 2011, sier Gagnat.
Bygger kraftlinje
Statnett skal bruke 850 millioner kroner på en kraftlinje mellom Namsos og Roan, blant annet for å kunne ta imot mer vindkraft fra Fosen.
I forrige uke søkte Statnett om å få bygge 37 km av denne kraftlinjen: Les saken her
– Dette blir veldig viktig for å få utløst de store prosjektene, i første omgang på Fosenhalvøya. Men linjen skal også over Trondheimsfjorden, noe som må til for å få utløst store prosjekt på sørsida av fjorden. Det er avgjørende å få bygget denne forbindelsen, sier Leidulv Gagnat.
Motstand på Fosen
Men det er lokal motstand mot de store vindkraftplanene framover, selv om Bessakerfjellet I og II ikke er veldig omstridt.
Organisasjonen « Vern Fosenhalvøya» frykter rasering av naturen og har meldt seg inn i paraplyorganisasjonen « Stopp raseringen av kysten» som kjemper mot ulike former for utbygginger langs kystlinjen. Vern Fosenhalvøya har samlet inn over 2000 underskrifter mot videre utbygging av vindkraft på Fosenhalvøya.
– Utgangspunktet er at det er fornuftig å utvide det som alt er bygd hvis det er behov for det. Men vi er uenige i at det er behov for kraft. Fosen produserer alt det dobbelte av det vi trenger, sier leder Oddvar Dahl i Vern Fosenhalvøya til Teknisk Ukeblad.
– Et skrekkscenario
Han er svært skeptisk til byggingen av kraftlinjen Namsos-Roan, og frykter at den blir fulgt opp av store mengder vindturbiner.
– Hvis kraftlinjen blir bygd, blir det et skrekkscenario. For da må det bygges ut så mye vindkraft at enorme naturressurser går til spille, og lokalbefolkningen får ødelagt sin livskvalitet. Uansett hvor du vender deg, vil du se turbiner. En enkeltpark som Bessakerfjellet kan vi akseptere, for strøm trenger vi. Men vi trenger ikke ødelegge alt rundt oss, sier Dahl, som i sin tid selv satt i Roan kommunestyre for Senterpartiet og sa ja til Bessakerfjellet.
– Dette var ok til å begynne med, men så skulle det bygges vindkraft på hver fjellknaus, og det ble hysteri, sier Dahl, som håper det blir satt punktum for videre utbygging.
– Er hjertelig velkommen
TrønderEnergi merker seg motstanden fra deler av befolkningen og Vern Fosenhalvøya.
– Vi registrerer det, selvsagt. Men de prosjektene vi har lagt fram på Fosenhalvøya har vært ønsket hjertelig velkommen, sier Gagnat.
Natur og Ungdom-støtte
Andre miljøvernere mener det globale perspektivet er viktigere. Natur og Ungdom gratulerer TrønderEnergi med konsesjonen.
– Norge har noen av Europas beste vindkraftforhold. Dette må utnyttes, sier Silje Lundberg i Natur og Ungdom i en epost til Teknisk Ukeblad.
De mener vindkraft en del av løsninga på klimaproblemene, så lenge det er bærekraftig. Det er irrelevant om Vern Fosenhalvøya mener vindmøllene er stygge, mener Natur og Ungdom.
– Klimaproblemet vi står ovenfor er altfor stort til p ikke gjennomføre løsningene fordi noen syns vindmøller er estetisk stygge, sier Lundberg.
Kan få 4 TWh vind
I løpet av 2009 vil norsk vindkrafteffekt ha en total effekt på 425 megawatt (MW). Det vil kunne gi en årsproduksjon rundt 1 TWh (dersom turbinene er i drift 2500 timer i året). Det er en tredjedel av det regjeringen har lovet å få til allerede innen utløpet av 2010.
NVE har gitt konsesjon til hele 32 vindparker med en samlet produksjon på 2050 MW, men mange er ikke bygget fordi det ikke lønner seg med dagens kraftpriser. Blir alle disse prosjektene realisert, kan det ifølge NVE gi 4,6 TWh kraft, noe som tilsvarer 4 prosent av dagens kraftproduksjon (NVE regner normal kraftproduksjon som 120 TWh).
Men det er realistisk å bygge ut 5000 MW vindkraft og få en produksjon på 12 TWh eller 10 prosent av kraftproduksjonen, mener NVE.
Avhengig av Enova-støtte
Vindkraftbransjen venter utålmodig på at Enova skal avgjøre neste tildelingsrunde, med søknadsfrist i mai. Avgjørelsen vil ha mye å si for om Stortingets mål på 3 TWh vindkraft i 2010 kan være i nærheten av å nås.
En ordning med grønne sertifikater kan også bidra til å gjøre det lønnsomt med vindkraft i Norge. Ordningen går ut på at strømkunder må betale for at en viss prosent av regningen for å få til utvikling av fornybar energi. Forhandlingene med Sverige om ordningen strandet i 2007, men regjeringen har tatt den opp igjen og lover å få til en enighet i oktober. Det vil ta tid før ordningen er på plass, men olje- og energiministeren tror det er mulig å få det til før 2012.
Satser mer på vind
I dag står fem vindparker til sammen for 70 prosent av vindkraftproduksjonen i Norge. Disse er Bessakerfjellet, Havøygavlen, Gartefjellet, Smøla og Hitra.
TrønderEnergi er landets nest største vindkraftprodusent og har planer om å bygge ut mer.
– Vi har en del prosjekter som vi jobber med. Vi har ingen mål om hvor mange hundre GWh vi har tenkt å bygge, men vi satser på fornybar energi og vindkraft. Mye av vannkraftressursene er utbygd eller varig vernet, sier Gagnat.
