- Du verden. Du har kjøpt Polets dyreste konjakk, sa jeg.
- Det er det verdt, sa han og gjorde klar drikke i glass. Vi skålte i stille glede bak låst kontordør.
- Jeg tipper det var mediestøyen som gjorde utslaget, sa han.
- Ikke det han faktisk gjorde?
- Han rotet bort et par store kontrakter. Det i seg selv kostet bedriften millioner. Men husk at styret antagelig ikke ville ha fått vite om årsaken hvis det ikke hadde vært for avisoppslagene, sa han.
- Men en ledelse som skusler millioner mens de samtidig forsøker å få balanse i budsjettene?
- På sikt ville han kanskje ha fått fyken uansett. Vi kan si at oppslagene fikk fart på saken, sa han.
Senere kom Gammel-Erik halsende inn. Han var så svanger med ny informasjon at han begynte å snakke før kjeften var klar.
- Den nie dyrektøren. Hm. Den nye direktøren blir antagelig vår gamle venn Alfred A, ifølge svært pålitelige kilder, sa han.
- Alfred A?
- Korrekt.
- Ikke dårlig. Han har vært referanse for meg på en jobb jeg søkte tidligere.
- Han er barndomsvenn med min kone.
- Og jeg spiller bridge med ham. Dette er glimrende, gutter. Vi vil alle tilbake til bedriften, ikke sant? Det er ikke sikkert at det lar seg gjøre, men dette øker ihvertfall mulighetene, sa Andreas.
- Enig. Men så er det jo rettssaken. Du kan jo ikke gå tilbake til en bedrift som saksøker deg, sa jeg.
