Den østerrikske basehopperen Felix Baumgartner hoppet søndag kveld fra en heliumballong i 39 045 meters høyde over Roswell i New Mexico.
Han var iført en romdrakt, og dette er det høyeste hoppet noensinne uten beskyttelse av fartøy.
Østerrikeren brøt lydmuren da han ifølge Federation Aeronautique Internationale oppnådde en makshastighet på 373 meter per sekund. Dette tilsvarer et Mach-tall på 1.24.
– Jeg kjente at luften bygget seg opp da jeg brøt lydmuren, men ellers market jeg det ikke spesielt. Jeg var godt beskyttet av romdrakten.
Erik Tandberg: – Jeg tror det er liv på Mars
Rekord
Med dette hoppet har Felix Baumgartner slått tre rekorder. Han har nå rekorden for høyeste oppnådde hastighet i fritt fall, han har hoppet fra den høyeste plattformen noensinne, og ingen har heller før vært så høyt oppe med en ballong.
Rekorden for høyeste ballongferd får Baumgartner ifølge Federation Aeronautique Internationale imidlertid ikke, fordi han ikke ble med ballongen tilbake til jorden.
Baumgartner var i fritt fall i fire minutter og 20 sekunder før fallskjermen løste seg ut. Amerikaneren Col Joe Kittinger har holdt både høyderekord og lengste frie fall siden han for 52 år siden hoppet fra 31 300 meters høyde.
Hans fall varte i fire minutter og 30 sekunder, og han holder dermed denne rekorden fortsatt.
Ydmyk
Baumgartner forteller under en pressekonferansen etter hoppet at han følte seg svært ydmyk og liten da han sto på plattformen.
– Noen ganger må man høyt opp for å forstå hvor liten man er.
På vei opp i heliumballongen satt Baumgartner i en trykkregulert kapsel. Han var også iført en trykksatt romdrakt med oksygentilførsel.
Uten beskyttelse fra omgivelsene hadde blodet til østerrikeren begynt å koke som følge av den tynne atmosfæren. På det høyeste punktet var trykket rundt Felix Baumgartner kun 2 prosent av atmosfæretrykket på jorden.
Les også: Her er drakten som skal holde fryktesløse Felix i live
Livsfarlig spinn
Den største faren under det frie fallet var da Baumgartner begynte å rotere ukontrollert horisontalt om sitt eget tyngdepunkt i et såkalt flatt spinn.
.png){kind=logo}
Nøyaktig hvor raskt han roterte får man vite etter analysen av tre-akse-akselerometeret som var integrert i romdrakten.
Med den høye makshastigheten tilsvarende 1342.8 kilometer i timen kunne dette ha resultert i en dødelig rotasjonshastighet.
Trykk i hodeskallen
Når kroppen påkjennes så store G-krefter vil det bygges opp et kraftig trykk i hodeskallen, noe som vil presse blod og spinalvæsker ut gjennom øyehulene.
Dette skjer ved mer enn 4 G påkjenning. Felix var derfor utstyrt med en nød-fallskjerm som ville blitt utløst ved 3.5 G.
Denne kunne Baumgartner også ha utløst med en knapp på innsiden av romdrakten, noe han valgte å ikke gjøre da han kom inn i det livsfarlige spinnet.
– Jeg kjente et voldsomt trykk i hodet da jeg begynte å spinne, men følte at jeg hele tiden hadde kontroll. Spinnet varte i et par sekunder.
Videre sier østerrikeren at det var vanskelig å kontrollere spinnet fordi han ikke kunne kjenne atmosfæren rundt seg på grunn av romdrakten.
Å hoppe med romdrakt er "som å svømme uten å kunne kjenne vannet man svømmer i", sier østerrikeren.
En annen risikosone for østerrikeren var da han passerte troposfæren på rundt 12 200 og 16 800 meters høyde. I dette atmosfærelaget faller temperaturen drastisk ned til mellom -46 til -57 grader celcius, noe som kunne ha forårsaket frostskader og dermed hull i den syltynne ballongen på 0.02 millimeters tykkelse.
Uforutsigbare vindkast kunne under hele oppferden ha ødelagt ballongen, eller blåst østerrikeren ut av kurs.
Les også: Vil bygge laserforsvar mot asteroider
Vitenskapelig eksperiment
I tillegg til å være nok et stunt fra den vågale østerrikeren, er dette hoppet i aller høyeste grad et vitenskapelige eksperiment. Innen dette hoppet fantes ingen detaljerte data på hva som skjer med menneskekroppen når lydmuren brytes i fritt fall.
Sensorer plassert på Baumgartners romdrakt, samt på kapselen han hoppet fra, vil derfor bidra med verdifulle eksperimentelle data som både NASA og andre romfartsselskaper har meldt sin interesse for.
Dataene kan gi verdifulle bidrag til å øke sikkerheten rundt menneskelig romfart.
Les også:
Curiosity-teknologi ble testet på Svalbard
Se astronautenes ti mest legendariske bilder
Her er NASAs nye superteleskop
Vindstyrke: 450 km/s, temperatur: 4500 K, 1287 potensielt hasardiøse asteroider rundt jorda
