Genomforskerne i Norge og Canada har mye å lære av hverandre.
Roger Foxall, visepresident i Genome British Columbia (GBC), mener de to landene i fellesskap kan komme helt i teten innen laks når det gjelder helse og oppdrett.
Alternativet til et fruktbart samarbeid ville vært en uheldig konkurransesituasjon.
Stig Omholt er leder ved Senter for integrert genetikk, Cigene, en av de større satsingene innen innen funksjonell genomforskning (FUGE). Norges Landbrukshøgskole er vert for senteret, men flere norske universiteter og selskaper bidrar til oppbyggingen. Omholt sier samarbeidet med Canada er etablert for å optimalisere ressursbruken.
Flere områder
Menneskets helse, skog, etikk, miljøvern og landbruk er hovedprosjektene for GBC. Skogbruk er storindustri i Canada. Tusenvis av arbeidsplasser er spredt over hele British Columbia.
- Vi valgte disse områdene fordi de er viktige både for menneskene og økonomien, sier Foxall. Innbyggerne i British Columbia er sterkt opptatt av naturen og miljøet rundt seg. De fokuserer miljøvennlige hjelpemidler og rehabilitering eller nedleggelse av forurensende fabrikker. Det sterkeste søkelyset er rettet mot PCB. Det finnes fortsatt mye av dette giftstoffet fra militære installasjoner i nord fra 1950- og 60-årene. GBC prøver å utvikle organismer som er i stand til å bryte ned disse giftene.
Laks viktigst
- Det er også en revolusjon innen den menneskelige genomforskningen. GBC driver viktig forskning innen helsesektoren. Kreftforskningen er høyest prioritert i dag, påpeker Foxall.
Et av de viktigste områdene for GBC er likevel laks. Dette er en meget viktig industri i British Columbia, men nordmenn eier de største oppdrettsanleggene der. Norge spiller ifølge Foxall en viktig rolle innen akvakulturen i provinsen.
- Mye av vår lakseindustri i Canada er kontrollert av nordmenn. Min egen sønn arbeider i Vancouver i en fiskehelsebedrift på norsk lisens. I Canada spiser jeg laks fra Chile - fra et norsk anlegg, sier han.
Norske stammer
- Det er ni timers avstand mellom våre kontorer, så det er ikke alltid like enkelt å samarbeide, humrer Foxall. - Canada har importert stamlaks fra Norge. Vi er interessert i både den atlantiske laksen og villaksen i Stillehavet. Foxall håper kunnskap fra laksen i Atlanterhavet vil bidra til forskningen på stillehavslaksen.
- Cigene arbeider med å forstå egenskapene hos laks. Vi forsøker blant annet å forstå de grunnleggende mekanismene bak kommersielt viktige egenskaper. Her har vi og GBC sammenfallende interesser. Vi blir i stand til å levere bedre produkter enn om vi arbeidet hver for oss. Det er få aktører på området og vanskelig å få frem resultater. Også derfor kreves det samarbeid, sier Omholt. - Mesteparten av de genomressursene vi nå bygger opp på laksen i produksjonsbiologisk sammenheng, kan også utnyttes for å belyse sentrale problemstillinger knyttet til forvaltning av villaksen.
Bryter tradisjoner
- Biologien gjennomgår en enorm forandring i disse dagene. Vi bryter med en 400 år gammel tradisjon ved at biologien nå begynner å bli kvantitativ. Matematikk og informatikk er blitt enormt viktig, og Norge trenger å utdanne en ny type biologer med langt større teoretiske ferdigheter for å kunne henge med i konkurransen, sier Omholt.
- Cigene er tildelt et nasjonalt ansvar for å bygge opp og formidle kompetanse vedrørende koblingen mellom matematikk, statistikk, informatikk, genotypiske og fenotypiske data. Å bygge en solid bro mellom genotype og fenotype krever svære grunnlagsinvesteringer lenge før det er mulig å høste gevinster. Det ser vi ikke minst innenfor humangenomforskningen hvor det i dag er samarbeid mellom svært mange og til dels konkurrerende aktører om å bygge opp grunnlagsressursene, sier han. Og Omholt tror Norges unike biobankmateriale vil ha betydning også innen den humanmedisinske forskningen.
