Det bygges et ganske jevnt antall hytter hvert år, så samlet blir det bare flere og flere. Men fortsatt er det bare hver fjerde husholdning som er hytteiere.
Hva bør bli bedre ved norsk hytteutbygging? Vi spør professor Terje Skjeggedal ved Institutt for arkitektur og planlegging ved NTNU.
1. Hva kjennetegner norsk hytteutbygging?
– De siste tiåra har hyttebygginga ligget forholdsvis stabilt på 5000 til 6000 hytter i året, og vi har kommet opp i om lag 445.000 hytter. I tillegg kommer vel 30.000 boliger og våningshus som benyttes som hytter, sier han.
– Om lag 25 prosent av norske husholdninger eier hytte. Fremdeles er om lag 50 prosent av alle hyttene i Norge av den tradisjonelle typen, altså av beskjeden størrelse, med lav teknisk standard, stor avstand mellom hyttene og som regel uten bilvei helt fram til døra. Den andre halvparten av hyttene er ulike varianter av feltutbygging av moderne og større fritidsboliger. Det er i all hovedsak denne typen høystandard hytter som bygges i dag.
2. Hvilke lover og regler finnes?
– Hytter reguleres i prinsippet etter samme lover og regler som boligbygging og annen utbygging. Plan- og bygningsloven (PBL) er det sentrale lovgrunnlaget, og kommunen har ansvaret for gjennomføring av planlegging og utbygging.
– Kommuneplanens arealdel fastlegger hvilke områder som kan brukes til hytteformål, og reguleringsplaner bestemmer endelig utforming. Dersom kommunene i planarbeidet ikke tar tilstrekkelig hensyn til «spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning», kan berørte statlige og regionale organer fremme såkalt innsigelse etter PBL og stoppe planene.
3. Hvilke utfordringer er de viktigste?
– Den største utfordringa er at planlegging og forvaltning av hytter og hyttebruk fremdeles henger igjen i forestillinger fra 1960-tallet, mener Skjeggedal.
– Fritidsbebyggelse i dag omfatter alt fra enkle hytter til store leilighetskomplekser, og det er ulike forestillinger og motiver om hva hyttelivet dreier seg om og skal bidra til. Planlegging og forvaltning er i liten grad justert i samsvar med endringene som har foregått de siste tiåra. Departementets veileder om fritidsbebyggelse er fra 2005 og viser bare forholdsvis enkle planeksempler med mindre hyttefelt i landlige og delvis utbygde områder.
4. Hvordan kan norsk hytteutbygging bli mer framtidsrettet?
– Det er en manglende erkjennelse av at mye av dagens hyttebygging må forstås som stedsutvikling, ikke bare som arealforvaltning og næringsutvikling. Dette gjelder særlig fritidsboligfelt over en viss størrelse, fjellandsbyer og – ikke minst – tettsteder med blanding av heltids- og deltidsbosetting.
– Hyttene bygges nå med boligstandard, de er mange, de brukes ofte, og de setter krav til utforming og kapasitet på vann- og avløpsanlegg og veinett og til offentlige og private tjenestetilbud. Hyttene er både visuelt, funksjonelt og sosialt en del av stedet.
5. Hva bør forskningen fokusere på framover?
– Vi trenger ny kunnskap både om utvikling av større fritidsboligområder som steder og om planlegging og forvaltning av tettsteder med både fritidsboliger og fast bosetting, hvor fritidsboligene og deltidsbosatte etter dagens praksis i liten grad blir integrert, sier Skjeggedal.
– Dagens stasjonære styringssystemer basert på en fast boligadresse passer i mange kommuner svært dårlig med det faktiske mobile oppholdsmønsteret som skapes av sirkulasjonen av personer mellom steder.
Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 8/2022
.png){kind=logo}
.jpg)
Det skjulte energisluket: Norske hytter tapper kraftnettet for 2,4 terawattimer i året
