– Stadig flere faller utenfor det markedsbaserte boligmarkedet selv om de ikke er definert som vanskeligstilte, sier seniorrådgiver Solvår Wagø ved avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner ved Sintef Community. Det er derfor et økende behov for nytenkning, mener hun. Men det ting å tenke på med nye boformer der flere skal dele arealer vi tradisjonelt har hatt for oss selv.
1. Hva er kollektive boformer?
– Kollektive boformer er en samlebetegnelse for flere ulike, innovative boformer som er basert på deling. Det kan være et bokollektiv der beboerne deler arealer, funksjoner og oppgaver, som for eksempel middagslaging og barnepass, eller som i et studentkollektiv der beboerne deler alle vitale boligfunksjoner, som stue, kjøkken, bad og vaskerom, og kun har sine egne soverom, sier hun.
– Andre løsninger er bofellesskap, fellesskapsløsninger og deleløsninger som er mer basert på at fellesskap og fellesarealer kommer i tillegg til private boarealer og er et tilbud man kan velge å benytte som et supplement.
2. Hvilke fordeler kan kollektive boformer gi bolig- og byutvikling?
– Boformer som legger til rette for deling, sosial inkludering, redusert forbruk, mindre utslipp og boutgifter som ikke spiser opp en stor del av nettoinntekten til husholdningen, kan bidra til en mer bærekraftig bolig- og byutvikling, mener Wagø.
– Marginale boligmarkeder og spredt bebyggelse i distriktene, der eneboligen eller eldresenteret er eneste valgmulighet, er ikke en bærekraftig boform. Dette utgjør en stor boligsosial utfordring, som også inkluderer en utfordrende eiendomsomsetning i distriktet.
3. Hva er ulempene?
– Å skape et fellesskap handler om mer enn å etablere fellesarealer. Det handler om relasjonsbygging og å gi beboerne eierskap til planleggingsprosessen. I utbyggerstyrte bofellesskap er det derfor avgjørende at utbygger/utvikler legger til rette for samarbeid tidlig i planleggingsfasen. Dette krever at det settes av tid og at det er ambisjoner, vilje og nysgjerrighet til å undersøke og teste ut nye løsninger.
4. Hvilke suksessfaktorer er viktigst for bygging av kollektive boligløsninger?
– En viktig suksessfaktor er medvirkning i utviklingen av løsningene og nivåer av fellesskap. En medvirkningsprosess er i tillegg med på å legge grunnlaget for fellesskapet, poengterer hun.
– I tillegg er et driftskonsept som bygger på frivillig initiativ basert på de enkeltes interesser og styrker, viktig for at fellesskapet skal overleve over tid og tilpasse seg i takt med beboernes endringer i livsfase og behov. Et større antall beboere og ulike leilighetsstørrelser gir flere å spille på og styrker også muligheten for å beholde bredden i alderssammensetning.
5. Hva bør forskningen fokusere på framover?
– Stadig flere faller utenfor det markedsbaserte boligmarkedet selv om de ikke er definert som vanskeligstilte. Det er derfor et økende behov for nytenkning i boligproduksjonen i norske kommuner. Det er behov for å teste ut flere nye modeller for utbygger/beboer-samarbeid i en tidlig planleggingsfase. Videre er det behov for å teste ut ulike eie- og leieformer, hvordan utbyggere, kommuner og framtidige beboere kan samarbeide på nye måter, hva det er smart å dele og hva som bidrar til frustrasjon og konflikter. Det er et stort behov for å utvikle metoder og piloter for å utforske mulighetsrommet, der beboermedvirkning tas et steg videre.
Denne artikkelen ble først publisert i TU-magasinet nr. 8/2021
Krav til teknologi gjør boligen dyrere
