Hva består nukleær stråling av? Og finnes det flere typer radioaktiv stråling?
Vi spør Deborah Oughton, som er professor ved fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
1. Hva er radioaktive stoffer?
– Radioaktive stoffer eller radionuklider er grunnstoffer hvor atomets kjerne er ustabil. Denne ustabiliteten skyldes sammensetningen av nøytroner og protoner i kjernen, forklarer hun.
– Et grunnstoff har alltid samme antall protoner, men kan ha forskjellig antall nøytroner og derved ulik masse. Variantene av et grunnstoffs massenummer kalles isotoper.
2. Hvordan oppstår nukleær stråling?
– For å oppnå stabilitet sender kjernen ut energi i form av partikler eller elektromagnetisk stråling. Det finnes naturlige radionuklider enten med veldig lang halveringstid – for eksempel uran-isotoper og kalium-40 – eller som er produsert kontinuerlig i jordens atmosfære, for eksempel karbon-14. Radionuklider kan også dannes i en nukleær reaktor.
3. Hvilke typer nukleær stråling finnes?
– Det finnes tre typer radioaktiv stråling: alfa-, beta- og gammastråling, og disse har forskjellige egenskaper. Alfapartikler består av en heliumkjerne – to nøytroner pluss to protoner, betastråling er et elektron eller positron, og gamma er høyenergetisk elektromagnetisk stråling.
– Alfapartikler er relativt tunge og stoppes lett, for eksempel av et papirark, så de må inhaleres eller spises før de representerer en helserisiko. Betapartikler kan gå inn gjennom hudens overflate, men gammastråling er den mest penetrerende og trenger bly for å stoppes.
4. Hvilken nytte har vi av slik stråling?
– Stråling er mye brukt i medisin både for å stille diagnoser og behandle kreft. Vi kan også bruke radionuklider i forskning, for eksempel for å studere andre miljøgifter eller som tracere for å følge vannstrømmer og andre sykluser i økosystemer. Det er mulig å oppdage ekstremt lavt nivå av radionuklider, så de kan brukes til å «merke» nanopartikler og derved følge opptak i organismer.
5. Hva bør forskningen fokusere på framover?
– På Senter for radioaktivitet, mennesker og miljø (CERAD) forsker vi på effekter av ioniserende stråling på menneske og miljø, sier Oughton.
– Vi trenger å vite hvordan radionuklider oppfører seg i miljøet og hvilke faktorer som påvirker deres helse og miljørisiko. Vi trenger informasjon om ulike nukleære kilder og utslippsbetingelser, transport av radioaktive stoffer i ulike økosystemer, biologiske opptak og effekter i organismer som er eksponert for stråling for å vurdere konsekvenser ikke bare for helse og miljø, men også for samfunn og økonomi.
Denne artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 5/2022
.jpg)
Atombommen
