Oppdatert: Nevø II har landet med fallskjerm i Østersjøen etter en tur på 6.500 meter. Les mer om hvordan oppskytingen gikk hos danske Ingeniøren.
Lørdag skyter Copenhagen Suborbitals opp raketten Nexø II. Det er en del kritiske punkter under en rakettoppskytning, og nedenfor finner du de (antakelig) vanskeligste.
Flere ting kan gå galt under en rakettoppskytning. En enkelt ventil satte seg fast ved oppskytningen av Nexø I, og det skapte en haug med problemer. LOX-en ble for varm, forbrenningen ble dårligere, fallskjermen foldet seg ikke ut, og raketten ble knust mot vannoverflaten. Men man lærte til gjengjeld en hel del av det.
Oppskytningen av den nye raketten vil forhåpentlig skje lørdag morgen. Oppskytningsvinduet er fra 08:00 til 13:00. Danske Ingeniøren vil legge ut en lenke til Copenhagen Suborbitals, slik at man kan følge med på hele oppskytningen.
Det kommer til å skje HER
Og Copenhagen Suborbitals forteller selv om det HER.
#1 Regn, vind og småbåter
Oppskytningsvinduet er mellom 08:00 og 13:00, og etter at Nexø II kom til Bornholm i forrige uke, er det gjennomført tester av elektronikk og radiokommunikasjon. Men selve forholdene rundt avfyringsområdet er den første fallgruven.
– Været er alltid et problem. Vi avfyrer ikke hvis det er regn og vind, og det kan bare være veldig små bølger, sier Thomas Pedersen, som er Flight Director ved Copenhagen Suborbitals.
Avfyringsområdet ligger i en spesielt utvalgt sone øst for Bornholm. Her har Copenhagen Suborbitals ansvaret for å holde et område på seks nautiske mil fra oppskytingsplattformen fritt for småbåter.
I verste fall kan det forsinke eller helt utsette oppskytningen hvis en fremmed båt kommer inn i området. For eksempel ble den nederlandske gruppen som 22. juli skjøt opp raketten Stratos III, ganske forsinket da en liten motorjolle tøffet inn i oppskytningssonen deres. Oppskytningen ble heller ikke en suksess.
- Mars-helikopter: Vil fundamentalt endre måten vi utforsker planeter på
#2 LOX
Ventilen som skulle slippe ut overskytende oksygen ut av LOX-tanken frøys antakelig til før Nexø I-oppskytningen. Det ble kilden til en del problemer senere.
LOX tanken skal gjerne fylles til omkring 64 kilo / 58 liter, noe som gir en fyllingsgrad på 87–88 prosent. Men man fyller på mye mer. De første literne med LOX skal avkjøle tanken, og deretter forgasses de og slippes ut på toppen av tanken.
– Etanolen er ganske problemløs å fylle på, men LOX er en utfordring. Det må gjøres som noe av det siste, og den må ikke rekke å bli for varm før oppskytningen, sier Thomas Pedersen.
De har også utviklet et tynt isolerende skjold av isolerende materiale dekket av mylar og et reflekterende lag som skal hjelpe til med å holde LOX-tanken kald til det siste. Laget vil bli revet av med en festet vaier når raketten forlater rampen.
I tillegg heller man nitrogen over toppventilen, for å hindre at fukt i den atmosfæriske lufta fryser igjen ventilen når LOX-en fylles på. Man har dessuten sørget for en bedre ventil beregnet til kryogen-bruk.
#3 Grafitt-ror
I bunnen av raketten sitter det fire jet-finner av grafitt; styreror som skal sikre at raketten stiger helt loddrett opp. De eroderes av den høye varmen, og har aldri før blitt testet med full drivstoffmengde, så det er en liten risiko for at de ikke kan klare belastningen.
– Utfordringen nå er hvor lang tid raketten skal brenne. Det er en liten risiko for at de små jet-finnene går i stykker for tidlig. Det vil først skje etter 30 sekunder, da raketten har nådd en høyde på omkring 5–6 kilometer, sier Thomas Pedersen
Copenhagen Suborbitals har ikke kunnet teste dette tidligere, siden testanlegget deres ikke er dimensjonert for en full tank.
#4 MECO og Apogee (main engine cut off) T+45
Etter 45 sekunder vil drivstoffet ta slutt, og da vil raketten ha oppnådd en hastighet på 1300 km/t og være i en høyde på 7000 meter.
Den fortsetter oppover i enda drøye 40 sekunder, til 12.000 meters høyde, hvor den forhåpentlig når toppunktet sitt. Dette er regnet ut til å hende 76 sekunder etter avfyring.
Når rakettens høydemåler registrerer at høyden synker, vil nesekjeglen bli skutt av. Hvis det ikke lykkes, vil det ikke være mulig å bruke fallskjermen. Nettopp dette gikk galt under oppskytningen av Nexø I.
– Raketten klarte aldri å registrere av motoren var slått av, siden den ikke nådde opp til den forventede høyden. Det var et programvareproblem, og det er en av de tingene vi har fått rettet opp denne gangen. Dessuten kan vi skyte av nesekjeglen manuelt, sier Thomas Pedersen.
Balluten – en blanding av en ballong og en fallskjerm – frigjøres, og vil sikre at raketten vender seg riktig når den faller.
#5 Hovedskjerm
Nede i 3000 meters høyde utløses hovedskjermen, styrt av et barometer i raketten. Skjermen trekkes ut av balluten som raketten har slept etter seg under hele fallet.
– Hvis alt klaffer, lander raketten med en fart på 8–9 meter i sekundet, og da ønsker vi å ha en GPS-peiling på den, sier Thomas Pedersen
– En av RIB-båtene våre drar deretter ut og sikrer raketten, og etterpå heises den opp i kontrollskipet vårt, Bolette, sier han.
Artikkelen ble først publisert av Ingeniøren.dk
- På skolen sa læreren av matte ikke var noe for henne: I dag leder Christina Aas et romforskningsselskap
