Helge Ingstad er klar til å heves om 10 dager. Det betyr at hevejobben tidligst kan begynne i uke fire. Det kom fram på en presentasjon fra Forsvarsmateriell på fredag.
Men for å starte hevingen er de avhengige av godt vær i fem til seks dager i strekk, noe som kan bli et problem på Vestlandet.
– Det er et værvindu som må være på plass først, og det er langt, det innser vi. Med en vinter som her på Vestlandet er det klart at vi kan bli nødt til å vente lenge, sier prosjektleder Arild Øydegard i Forsvarsmateriell til TU.
Han forventer at selve løftet vil ta tre til fire dager.
– Fartøyet vil bli løftet på en langsom og kontrollert måte, sier han.
- Problemene er ikke slutt når fregatten er hevet: Forsvarsmateriell planlegger hvordan Helge Ingstad skal konserveres
Fem problemer
Øydegard utelukker ikke at de kan bli nødt til å avbryte hevingen og sette skipet tilbake hvis det blir væromslag. Totalt er det fem punkter de ser for seg at kan føre til problemer.
- Komplekse dykk: For å sikre at vannet siver ut av skipet mens det heves, må dykkere ned i skipet for å få opp dører og andre åpninger.
- Været: De må vente til det er godvær i fem til seks dager. Verste vindforhold er nordavind.
- Fartøyets beliggenhet: Skipet ligger fortsatt ustabilt på bratt underlag.
- Koordineringen: Mange kokker skal gjøre hvert sitt arbeid, også planleggingsarbeidet.
- Dreneringen: Å få ut vannet under veis er viktig blant annet for at fartøyet ikke skal bli for tungt når det heves over vannflaten.
I løpet av hevingen skal de ha to møter for å bestemme seg for om de skal fortsette eller avbryte hevingen.
Når fregatten er hevet opp til 4,1 meter, senkes flytedokken til BOA under skipet.
- Bergingsoperasjonen trinn for trinn: Her kan du se hvordan fregatten skal heves (TU Ekstra)
Endret planen
Den opprinnelige hevingsplanen gikk i vasken etter at skipet skled lenger ut. Da ble også åpningen hvor de hadde tenkt å feste kjettingene tettet, slik at de måtte feste kjettingene andre steder.
Fregatten skal heves med 16 kjettinger. 14 av dem er allerede festet, men for å feste de siste må fartøyet heves litt først. Øydegard forklarer:
– Vi har 16 kjettinger som skal til for å løfte skipet. De er paret fire og fire, slik at fire kjettinger går til hver sin kran. Det er to kraner per løftefartøy. Et av settene får vi ikke plassert der vi ønsker. To av kjettingene er plassert forut for der de skal være, og så skal vi plassere to kjettinger akter for der de skal være. Vi må heve fartøyet litt fra bunnen for at vi skal kunne flytte dem dit vi vil ha dem. Vi er også nødt til å gjøre et utkapp i slingrekjølen, fordi den er i veien for kjettingene. Vi har gjort utkappet på babord side. Styrbord side gjenstår, sier han.
Laget kjettingstopp
For å hindre at kjettingen ikke sklir og lager skader på skipet, har de utviklet en egen kjettingstopp som skal festes under hevingen.
– Kjettingene vil innrette seg vertikalt mot kroken når vi løfter i dette. På grunn av trimvinkelen, er vi bekymret for at kjettingene kan begynne å skli bakover i skroget når vi belaster dem. Det er vi nødt til å stoppe dem fra å gjøre. Så fort vi har full last i kjettingene, vil friksjonen på stålet samt den antatte deformasjonen i hullplatene sikre at kjettingene ligger i ro, men i avløsfasen er det viktig at vi er sikre på at kjettingene ikke glir, sier Anders Penna, operasjonsleder i BOA som har oppdraget med hevingen.
Penna har lang erfaring med heving av forliste skip, men sier fregattoppdraget skiller seg ut.
– Dette oppdraget er utrolig utfordrende med tanke på at det ikke er gjort tidligere. Alt vi gjør må planlegges fra bunnen av. Hadde det vært et sivilt fartøy ville de brukt fem måneder på planleggingen.
– Utfordringene ligger i hvordan fartøyet ligger, og arbeidsforholdene og arbeidsmengden på Helge Ingstad - i tillegg til dimensjoneringen rundt løftet, styrke og vektberegninger. Det er jo ikke en vanlig bergingsoperasjon når det er et marinefartøy, og man jobber med myndighetene. Eierforholdet er helt annerledes. Hadde det vært en vanlig berging, hadde eieren overgitt fartøyet til oss. Da står man friere. Nå er vi ansatt av Forsvarsmateriell til å utføre løftet. Alt vi gjør må godkjennes. Fokuset er på å unngå ytterligere skader, sier Penna.
- Uværet i julen: KNM Helge Ingstad sank ytterligere 30 centimeter
Skal ikke knekke
Øydegard sier beregningene de har gjort, tilsier at han er trygg på at fartøyet ikke skal knekke eller rives opp under hevingen. Beregningene viser også at de vil få en innbøyning på to til fire centimeter der kjettingene er, under hevingen.
Fartøyet er fortsatt ikke tømt for drivstoff, og Kystverket skal stå klar med oljevernberedskap når fartøyet heves. Om lag 200 kubikkmeter drivstoff skal fortsatt være om bord.
Enkelte våpen, hovedsaklig NSM-missilene, er fjernet fra skipet. Torpedoene på siden som fikk en flenge i sammenstøtet med Sola TS, er også fjernet. De ønsker å fjerne minst mulig fra skipet for at det ikke skal ble mer ustabilt.
Når Helge Ingstad ligger tørt håper de å kunne berge enkelte våpenplattformer og mekanikk som kan brukes i de andre fregattene.
– Enkelte ting har vi ikke råd til å ikke forsøke å berge, sier Øydegard.
