-I dag er vi ikke i stand til å bære fergedriften økonomisk. Jeg tør ikke tenke på hva som skjer dersom regjeringen ikke tilrettelegger denne delen av samferdselssektoren på en bedre måte, sier Guttelvik.
Fylkeskommunen må ha minst 90 millioner kroner ekstra for å opprettholde dagens fylkesfergedrift ut året. I tillegg kommer en tredje ferge i sambandet Hareid-Sulesund på Sunnmøre, som en foreløpig ikke kjenner kostnaden på.
Guttelvik regner med at det nye inntektssystemet på samferdselssektoren kommer i revidert nasjonalbudsjett i mai, og at dette vil tilgodese fergedriften på en mer rettferdig måte.
Prisstigning
Både fylkesrådmannen og assisterende fylkesrådmann Willy Jarle Loftheim peker på en prisstigning på fergeanbud på 40 prosent og mer som en hovedårsak til det uføret fylket er kommet i. Begge mener at prisstigningen i stor grad skyldes at det nå er for få rederier i det innenlandske fergemarkedet, så få at anbudsprinsippet ikke fungerer skikkelig.
Seks fergerederier er blitt til tre i løpet av få år. Det er flere enn fylkeskommunens sjefer som har tenkt tanken at disse tre mer eller mindre deler markedet seg imellom. Pristilbudene er få og høye.
Fergedriften har fylkeskommunen så langt håndtert ved å gå til sin egen pengebinge, driftsfondet. Men både drifts- og investeringsfondet i Møre og Romsdal fylkeskommune vil være en saga blott før 2018, med den aktiviteten det er lagt opp til de kommende tre årene. Høy lånegjeld vil i tillegg redusere handlefriheten i årene som kommer.
