Oljeplattformer som bygges ved asiatiske verft får en 75 prosents høyere sluttregning enn plattformer som bygges i Norge.
Det kommer fram i en fersk rapport fra Rystad Energy.
I en pressemelding om rapporten skriver analyse- og rådgivningsselskapet at det fra 2009 til 2014 ble tildelt 11 plattformkontrakter:
Fire gikk til norske verft og syv til verft i Sør-Korea og Singapore.
Ifølge Rystad Energy var årsaken til at så mange gikk til utenlandske verft at kontraktsprisen var 25 prosent lavere.
Nå har de altså gått igjennom hva som faktisk har skjedd siden tildelingene.
– Konklusjonen er at sluttregningen fra asiatiske verft i snitt ble 75 prosent høyere enn fra norske verft, skriver Rystad i pressemeldingen
Dette fordeler seg som følger:
- 22 prosent kostnadsoverskridelser
- 42 prosent verditap knyttet til forsinkelser og lengre gjennomføringstid
- 11 prosent verditap som følge produksjonsavbrudd relatert til kvalitetsproblemer på plattformdekket.
– De totale merkostnadene for operatør og samfunn som følge av kostnadsoverskridelser, forsinkelser og lengre gjennomføringstid for asiatiske prosjekter estimert til 70 milliarder kroner, ifølge Rystad Energy.
- Goliat-smellen: Marerittet fra Korea
– En kostbar affære
Magnus Kjemphol Lone, en av forfatterne bak rapporten, sier i pressemeldingen at Asia-eventyret til selskapene som bygger ut oljefelt på norsk sokkel, har blitt dyrt.
– Det har blitt en kostbar affære for oljeselskapene å lære opp asiatiske verft til å levere det som kreves for norsk sokkelk, sier Kjemphol Lone i meldingen.
– Totalprisen per kilo plattform har tradisjonelt vært som prisen på indrefilet. For norske verft ble sluttprisen 421 kroner per kilo, mens asiatiske verft leverte til 509 kroner per kilo. I tillegg kommer verditapet knyttet til lenger gjennomføringstid, forsinkelser og kvalitetsproblemer etter oppstart.
Dette gir ifølge meldingen ytterligere en merkostnad på 223 kroner per kilo plattformdekk.
- Les reaksjonene på skrekktallene fra Asia-prosjektene: – Dette har kostet fellesskapet svært mye
Dette er prosjektene
Rapporten har tatt for seg tallene fra nasjonalbudsjettene 2010-2018 for utbyggingene som helhet, ifølge Rystad.
– Vi har tatt ut kostnadene og overskridelsene knyttet til boring og brønn, subsea, understell og endring i design/scope og fokusert på kostnadene knyttet til plattformdekket, forklarer selskapet i meldingen.
Prosjektene som er analysert er følgende:
Asia:
- Gina Krog
- Valemon
- Knarr
- Goliat
- Ivar Aasen
- Martin Linge
- Aasta Hansteen,
Norge:
- Edvard Grieg
- Eldfisk 2
- Gudrun
- Ekofisk Sør.
– Norske verft brukte 41,7 måneder fra PUD til oppstart mens asiatiske verft brukte 58.4 måneder. Altsåvar det i snitt 40 prosent lengre gjennomføringstid for asiatiske prosjekter. Dette tilsvarer et nåverditap på 21 milliarder kroner, eller 178 kroner per kg plattformdekk, heter det i meldingen.
- Statoils hemmelige Korea-milliarder: Statoil skal ha betalt hemmelige milliarder til koreanske verft for å få jobben gjort som avtalt
Mindre oppetid på asiatiske plattformer
Ifølge rapporten fra Rystad tilbød de asiatiske verftene i utgangspunktet bygging til 285 kroner per kilo.
– Sluttregningen ble 79 prosent over kontraktsverdien. Av dette var 35 kroner knyttet til ekstra oppfølging og 26 kroner til kostnadsoverskridelser, heter det.
Det kommer også fram at det etter oppstart har vært flere plattformer med driftsavbrudd som følge av kvalitetsfeil relatert til plattformdekket.
Et eksempel på det er Goliat.
– Frem til i dag har de asiatiskbygde plattformene hatt 13 prosent lavere oppetid basert på hendelser av relevans for plattformdekkene. Dette tilsvarer et verditap på 46 kroner per kilo, ifølge Rystad Energy.
Ikke et helsvart bilde
Ifølge Rystad Energy er det dog ikke bare bekmørkt med prosjektene fra Asia.
– De to norske operatørene Statoil og AkerBP har langt bedre resultater enn de tre utenlandske operatørene Total, ENI og BG (nåShell) nar det gjelder bygging i Asia, skriver selskapet.
– For Statoil og AkerBP har de samlede overskridelsene vært på 36 prosent for plattformer fra asiatiske verft, mens BG (Shell), Total og ENI har hatt 147 prosent i overskridelser. Tilsvarende var den totale tidsbruken for asiabygde plattformer påhenholdsvis 53 måneder og 65 måneder for de to operatørgruppene.
Dersom man inkluderer alle kostnader og verditap som følge av utsatt produksjon er sluttregningen for de asiabygde plattformene til Statoil og AkerBP påminst 510 kroner per kilo, noe som er 21 prosent høyere enn prisen for norskbygde plattformer, skriver Rystad.
HMS-slakt
De asiatiske verftene kommer også elendig ut når det gjelder helse, miljø og sikkerhet.
– De har dessverre en langt dårligere statistikk enn de norske, med flere svært alvorlige hendelser historisk, skriver Rystad.
Blant hendelsene som kan nevnes er de tre dødsfallene på Goliat, samt den tragiske ulykken på Martin Linge 1. mai i år, der seks arbeidere mistet livet.
- Varslet storulykke i Barentshavet: Arbeidere på Goliat krevde at produksjonen skulle stenge
