Det er ikke lenger nødvendig å drepe alger og andre mikroorgansimer for å beskytte skip og olje/gass installasjoner i sjøen. Nye regler, som etter planen skal innføres fra 2003, krever at giften i konvensjonelt bunnstoff må fjernes.
Alternativet blir en type maling som gjør overflaten så glatt at organismene ikke klarer å feste seg. Den danner en overflate med lav overflatespenning slik at vanndråper preller av. Organismer som fester seg, faller lett av når skipet er i bevegelse, eller de kan fjernes med en svamp.
International er en fremtredene produsent av slik maling. De benytter malingssystemer basert på silikon og andre polymerer for å skape den glatte overflaten. Det har vært satt spørsmålstegn ved den mekaniske styrken til disse bunnstoffene, men ifølge selger og tidligere laboratoriesjef Ludvig Korsjøen ved International har det blitt gjort omfattende undersøkelser som motbeviser dette.
Sterkt giftstoff
Det mest brukte begroingshemmende stoffet i konvensjonell maling er tributyltinn (TBT). Dette er et av de sterkeste giftstoffer vi kjenner. Skader fra TBT har blitt funnet i vannorganismer som blåskjell og snegler, der stoffet i sistnevnte organisme har ført til hormonforandringer. På grunn av de store miljøskadene som har blitt oppdaget i sammenheng med TBT i maling, har det blitt innført forbud på båter under 25 meter.
I følge rådgiver i korrosjonsvern ved Teknologisk Institutt, Pål Øverland har forbudet mot TBT ført til at utviklingen har gått i to retninger. Noen velger fortsatt å satse på å drepe organismene, men bytter ut TBT med andre forbindelser. Den andre retningen er som omtalt å påføre maling som gjør overflaten glattpolert slik at organismer ikke kan feste seg.
Drepende
Alger og andre sjødyr fester seg i bunnen av skip ved at de produserer ekstracellulære polymerer som fester dem til overflaten. For å unngå dette tilsettes malingen giftstoffer, biocider, som tar livet av organismene. Her kan det benyttes kobberoksid eller organiske biocider som diuron, irgarol, pyrithone eller isothiazolone. Faren med denne metoden er at giftstoffene også kan drepe organismer i sjøen omkring.
Kobberforbindelser tilsettes maling for å drepe organismene og for å danne en polymer som gir en selvpolerende bunnflate. Kobber har i mange år blitt brukt i bunnstoffer, og kan erstatte tinn hvis det blir forbudt. Kobber og organiske biocider gir den samme effekten som TBT, men metoden er dobbelt så dyr.
Kobber er ikke et kjent miljøvennlig grunnstoff. I følge Nordox Industrier – som leverer kobberoksid til flere store malingsprodusenter – medfører imidlertid ikke dette stoffet noen miljøfare. De har gjort undersøkelser som sier at mesteparten av kobberet som finnes i marine miljøer er organisk bundet, og at mengden farlige kobberioner, Cu2+, er meget liten.
– Det finnes ingen vitenskapelige undersøkelser som viser at kobber er farlig, hevder administrerende direktør Lars Tomasgaard i Nordox.
I følge miljørådgiver Tom Erik Økland ved Norges Naturvernforbund er kobber og kobberoksider meget giftige for vannorganismer og varmblodige dyr. – Kobberforbindelser er nesten like ille som TBT, og et steg tilbake i utviklingen.
Forskjellig bruk
Hver av de to metodene er bra til sitt bruk, mener Lars Tomasgaard i Nordox.
– Hurtiggående båter vil ha mest nytte av den glatte overflaten der organismene lett faller av i fart. I tillegg vil den glatte overflaten gi mindre friksjon og høyre hastighet. For fartøy og installasjoner som ligger stille kan bunnstoffer med kobberoksid være mer hensiktsmessig. Eventuelle langtidsvirkninger på miljøet med disse metodene er enda ikke kjent, sier han.
