Sivertsen, som jobber på Forsvarets forskningsinstitutt, tegnet et dystert bilde da han holdt foredrag på NHOs årskonferanse tirsdag: Norge gjør svært lite for å kjempe mot påvirkning av informasjonsstrømmen og opinionen fra Russland og andre aktører, og vi blir mer påvirket enn vi tror.
– Det mest nærliggende eksempelet er jo krigen i Ukraina. Jeg mener den oppfatningen som folk i Norge – deriblant journalister – har hatt om krigen siden 2014, er mye mer farget av russiske narrativer enn vi egentlig er klar over, sier Sivertsen til NTB.
Ingen borgerkrig
Han viser til at det fortsatt er vanlig å omtale at krigen i Ukraina begynte i 2022, mens det var 12.000 som døde i kampene i Øst-Ukraina fra april 2014 til februar 2022. Det har også lenge vært vanlig å omtale krigen i Øst-Ukraina som en slags ukrainsk borgerkrig, der Russland kun ga økonomisk og politisk støtte til separatister som hadde gjort opprør mot den nye, pro-europeiske ukrainske regjeringen.
– Det var noen elementer av det også. Men russiske styrker var tungt inne militært, og det er nå godt dokumentert hva russerne har gjort. Det er et narrativ du kan knytte til russisk historiefortelling.
Sivertsen forklarer hvordan Russland og andre aktører kan etablere et narrativ som ikke stemmer, eller som passer godt med russiske interesser: I hovedsak forsterker de en fortelling som allerede finnes i samfunnet, det skapes ikke noe helt nytt. Det gjør man ved å komme med bevis som insinuerer eller viser at narrativet er sant.
Norsk diplomat ble kringkastet
– I Russland blir det russiske folket hele tiden forklart at Russland er omringet av fiender og at hele Europa og Vesten hater Russland. Da produseres det saker som beviser det stadig vekk, sier Sivertsen.
Han peker på videoen som ble publisert sommeren 2022 av en norsk diplomat som skjelte ut ansatte på et hotell i Murmansk. Videoen ble spredt i russiske medier.
– De kan finne på ting, men de tar også tak i ting som kan vris. Målgruppa her var russisk hjemmepublikum, og målet var å vise dem at hele Vesten hater Russland.
Ber alle vurdere situasjonen
Det er ikke bare stater og samfunnsinstitusjoner som kan rammes av denne typen påvirkning. Under sitt innlegg oppfordret Sivertsen norsk næringsliv til å spørre seg hvordan tilliten fra samarbeidspartnere, kunder og andre kan påvirkes av desinformasjon.
– Vi er avhengige av tillit. Hva kan en aktør gjøre for å svekke den, hvilke rykter kan spres, og hvordan kan vi komme oss i forkjøpet? Alle bedrifter og organisasjoner bør gjøre en risiko- og sårbarhetsanalyse, sier han.
Kleskjeden Zara ble utsatt for en form for desinformasjon og påvirkning i november-desember. En reklamekampanje ble oppfattet av enkelte som en hån mot ofrene for Gaza-krigen. Det valgte noen aktører å utnytte – uten at det er kjent hvem.
– Internett kastet seg over det. Plutselig så vi masse bilder og påstander om at Zara gjør narr av døde palestinere, noe som fyrte opp mange. Så begynte folk å generere innhold for å skape trafikk, sier Sivertsen.
Vil ha sentral funksjon mot påvirkning
Sverige opprettet Myndigheten för psykologisk forsvar i 2022. Den har som mandat å beskytte demokrati og fritt ordskifte mot påvirkning gjennom desinformasjon og andre former for propaganda. Det mener Sivertsen Norge bør lære av.
– Jeg mener norske myndigheter bør opprette en funksjon på sentralt nivå som kan skaffe seg situasjonsforståelse i informasjonsmiljøet, men som ikke er etterretning eller overvåking.
Blant annet bidrar den svenske myndigheten til at aktører i næringslivet og i offentlig forvaltning kurses i hvordan man skal kjenne igjen illegitim, uønsket påvirkning og hvordan man skal forholde seg til det.
– Vi kan i alle fall identifisere hvilke effekter som kan være skadelige for det norske samfunnet og norske interesser, og hvordan forebygge og redusere de effektene. Det krever koordinering og oversikt på sentralt nivå.
Zelenskyj: – Krigen kan ta slutt fortere med Trump
