TELE: De siste ukene har fiberutbygging til hjemmet blitt diskutert i Teknisk Ukeblad. Det debatteres om el-selskapene, da spesielt Lyse med partnere, er i ferd med å skape seg et monopol med sin bundling av tjenester og infrastruktur i et såkalt lukket nett. Sett fra et samfunnsmessig ståsted er det imidlertid svært gledelig å se at ekte bredbånd i form av fiber faktisk bygges ut helt inn til stueveggen, og at utbyggingen nå attpåtil skyter fart. Uansett om det er et lukket eller åpent nett, så er mulighetene til abonnenten overlegent det man får med en xDSL-forbindelse.
Den pågående fiberutbyggingen kan sammenlignes med utbyggingen av kobbernett inn til norske hjem, noe som etter hvert ble håndtert av det statlige monopolet Televerket. For øyeblikket regjerer ingen monopol på fiberlegging. Det er fritt fram for den som tør å ta sjansen. For et element av sjansespill er det. I Danmark har det vært en debatt om hvorvidt de danske el-selskapers investeringer i fiberinfrastruktur er å spille lotto med el-kundenes penger. Bakgrunnen er at utbygging av selve kablene i fiberinfrastruktur er en meget langsiktig investering med tilhørende usikkerhet knyttet til avkastning. Mens utstyr for xDSL skiftes ut etter bare fire-fem år, holder fiberkabler i 20-30 år. Investeringer i xDSL-utstyr betaler seg i løpet av få år, men den tunge investeringen i fiberkabler kan bare gi lønnsomhet over en langt lengre tidsperiode. Dette krever dermed en langsiktig tenkning der den som investerer er noenlunde trygg på at investeringen vil kaste av seg. Alternativt må kunden selv gå inn med en betydelig investering. Et alternativ for noen, men et hinder for mange.
At regulatoriske forhold er lagt til rette, er helt avgjørende for å fremme en rask og omfattende fiberutbygging. Ved legging av kabel er kostnadene til selve kabelen minimal i forhold til gravekostnader. En viktig grunn til at Telenor først i 2004 begynte å legge fiber/kobber hybridkabel til nye boligfelt, var frykten for å bli pålagt å stille sine nyinvesteringer til disposisjon for konkurrenter.
Sett fra et samfunnsmessig ståsted er det derfor svært viktig at forholdene ligger til rette for at utbyggingen av fiber til husstandene ikke sinkes, men tvert i mot, stimuleres. En regulering må derfor fungere deretter. Fra et slikt ståsted bør man i stedet for å legge en rekke krav på offensive utbyggere, heller stille krav til de som er trege med sin utbygging. Dermed unngås også monopol.
Et tungt samfunnsansvar hviler på Post- og teletilsynet. Reguleringstiltak må først og fremst fremme utbygging, deretter konkurranse. Hvis åpne nett er et ønske, må det sørges for at det velges tekniske løsninger i nettet som gjør dette enkelt. Samtidig må utbyggere ikke trues av et reguleringsspøkelse, men føle en viss trygghet for at deres investeringer kan gi langsiktig avkastning. Åpne eller lukkede nett? Ja takk, begge deler er velkomne.
Steinar Bjørnstad
Førsteamanuensis II
Institutt for Telematikk, NTNU Trondheim.
