Rønnevik fyller 75 år 26. juni, men har ingen planer om å slutte i jobben. Han stortrives og er sikker på at det er mye mer olje å finne på norsk sokkel.
– Jeg var på jobben 05.15 i dag og går sjelden hjem før 16.00, men jeg fakturerer bare for en dag enten jeg jobber 8 eller 12 timer, sier Rønnevik og smiler lurt.
Han er nemlig konsulent nå. Rønnevik har fått priser både nasjonalt og internasjonalt for sine bidrag til flere gigantfunn i Nordsjøen. Det er nok å nevne utbyggingen av feltene Edvard Grieg og Johan Sverdrup, men han har også vært en sterk bidragsyter til utbyggingene på Snorre og Alvheim. Funnene Alta og Gotha i Barentshavet har Lundin besluttet å vente med inntil det gjøres flere funn i samme område.
Rønnevik er høyt verdsatt i Lundin. Kollegene er stolte over hans geologiske kunnskap og kapasitet. Han har også bidratt sterkt til bedriftskulturen som han og tidligere administrerende direktør Torstein Sanness brakte med seg da Lundin startet med leting og produksjon på norsk sokkel i 2003-2004.
Etterlyser krafttiltak for olje og gass: – Regjeringen har ikke gjort hjemmeleksen sin
Elefant i rommet
Ved siden av kontorpulten står en elefant! En utstoppet versjon med en hatt som det står Avaldsnes på. Det var jo Avaldsnes det store funnet på Utsirahøyden het før tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe fant på at nye utbygginger skulle kalles opp etter døde politikere og komponister.
Om et oljefunn gir utvinning på over 500 millioner fat olje, regnes det som en elefant. Og elefanten ved siden av Rønnevik symboliserer funnene av Aldous og Avaldsnes – gitt i gave av Ian Lundin, eier og styreleder i Lundin Petroleum. Langs veggen står også en pappversjon av Rønnevik selv – laget til et arrangement på ONS.
Geologi-legenden hilser blidt der han kommer vaggende for å hente oss opp til Lundins innerste gemakker. Det er hjernen som jobber raskt på Rønnevik, ikke beina.
– De siste årene har det blitt en vane for meg å starte tidlig på jobb. Når vi borer, er vi online mot riggen. Jeg synes det er fint å samle tankene og studere de nye dataene vi har fått inn i løpet av natta.
Som letesjef var Rønnevik avgjørende for Lundins suksess på norsk sokkel. Nå er han ikke så operativ lenger, men sier at han jobber mer med det fundamentale i geologien, slik han gjorde da han som en av de aller første ble ansatt i Oljedirektoratet i 1972.
Da hadde han allerede jobbet en stund i Industridepartementets oljekontor.
Pionértiden
– Vi fikk være med på å skape noe unikt med den norske forvaltningsmodellen. Vi måtte styre unna oljeselskapene og balansere oljevirksomheten til landets beste, sier Rønnevik.
Etter hvert ble han tilbudt jobber i oljeselskapene. Først var han ni måneder i Shell, før han i 1984 gikk til Saga Petroleum.
– Det var ikke på grunn av pengene. Jeg kunne aldri få større ansvar enn det jeg hadde i Oljedirektoratet da vi var med på å utforme konsesjonsrunder og tildele lisenser, sier han.
Fra nyttår 2000 ble Saga fusjonert inn i Norsk Hydro, og noen måneder senere oppløst fordi selskapet ble delt mellom Statoil og Hydro.
– Jeg ble tilbudt pensjon allerede i 1999 da forhandlingene pågikk.
– En såkalt gullpensjon?
– Ja, jeg har vært pensjonist siden år 2000, da pensjonen ble overført fra Saga til Statoils pensjonskasse. Og den varer livet ut.
Mye av det man lærer på universitetene i dag, er foreldet når studentene er ferdig utdannet. Industrien ligger hele tiden foran.
Hans Chr. Rønnevik, konsulent, Lundin
– Var det cirka 66 prosent av årslønn den gangen?
– Litt mer enn det.
Men Rønnevik – i likhet med mange andre teknologer fra tidlig norsk oljealder – hadde ingen planer om å bli pensjonist. Han var jo bare 55 år. Sammen med Torstein Sanness reiste han til Libya der Gaddafi på den tida hadde full kontroll. Etter et halvt års jobb for DNO startet de et nytt selskap på grunnlag av DNOs eierandeler på britisk og norsk sokkel. I 2003 ble dette kjøpt av Lundin. Sanness ble administrerende direktør og Rønnevik letesjef.
– Vi var bare seks-sju ansatte. I dag er vi vel rundt 350 personer i Lundin, sier Rønnevik. Han får mye av æren for at det ble gjort funn som først førte til utbygging av Edvard Grieg-feltet og dernest Johan Sverdrup, der Statoil etter hvert fikk operatørskapet etter forhandlinger. På Utsirahøyden hadde det blitt boret 40 år tidligere uten å finne noe. Rønnevik visste med sin detaljerte kunnskap at det kunne være olje der.
– Ja, vi har den fordelen at vi har hukommelse og kan historien. Og så må du forstå de geologiske prosessene. Men vi hadde også en grunnfilosofi, en bottom up-kultur. Vi ville skape noe nytt. Vi så mulighetene.
Trikkefører: – Aldri sett noe så galt
Fikk ny teknologi
Men Rønnevik visste også at han måtte utnytte alle brønndata, seismikkdata og produksjonsdata som ligger i datalagringsbanken Diskos. Han var blant initiativtakerne til å etablere programvaren Petrobank for petrotekniske data.
– Vi kunne etablere hele selskapet på en pc til 50.000 kroner og software til en verdi av 2-3 millioner kroner. Vi ba om å få være betabrukere på alle nye verktøy, og kunne jobbe og tolke dataene overalt. Og i tillegg til ny teknologi dyrket vi åpenhet. I stedet for å patentere, publiserte vi det vi fant for å få videreutvikling, sier Rønnevik, som også vektlegger betydningen av ny seismisk teknologi.
Både Edvard Grieg og Johan Sverdrup ble funnet etter innsamling av ny bredbåndsseismikk ved hjelp av Geostreamer-teknologi fra PGS.
– Visste dere hvor mye olje det var der før dere hadde boret?
– Vi våget ikke å si hvor mye olje vi trodde det var der.
– Hva er din rolle i dag?
– Jeg leter etter nye ideer. Det vil si, noen av de er gamle, men de kan ses på med nye data.
– Blir du verdsatt?
– Ja, det er vel derfor jeg får lov til å være her.
– Er det veldig mye mer olje å finne?
– Ja. Det har vært flere perioder hvor man har sagt at det ikke er mer igjen. Men jeg har sagt at bak organisk vekst ligger kontinuerlig læring og bevissthet rundt det du ikke vet.
– Er de unge geologene like flinke som dere?
– På mange måter er de vel flinkere enn oss, men er de flinkere til å lære? Hvis du tror du er utlært når du kommer ut fra NTNU, tar du feil. Den gamle realfagsutdanningen var egentlig lagt opp på en slik måte at studentene skulle utvikle seg videre. Og mye av det man lærer på universitetene i dag, er foreldet når studentene er ferdig utdannet. Industrien ligger hele tiden foran universitetene.
Artikkelen fortsetter nedenfor.
Livsfilosofen
Rønnevik mener de beste resultatene oppnås gjennom praktisering av kunnskap, ettersom teori alltid vil være utilstrekkelig. Han siterer gjerne fysikeren David Bohm som sa at det ikke er «best practice» som gjelder, bare «better practice».
Han siterer også gjerne den chilenske biologen og filosofen Humberto Maturana når jeg spør om viktigheten av å jobbe:
– Jeg følger Maturanas Santiago-tese om at «the purpose of life is to live it». Dette er en slags basis for selvorganisering. Livet må ha en hensikt. Og du må fornye deg selv. Hvis du ikke holder ting i gang, stivner du fort. Og hvis du isolerer deg, vil du stagnere og forvitre.
Nå jobber ikke Hans Christen Rønnevik like hardt hele året. Han og kona reiser gjerne fire uker til sin leilighet i Spania eller tar noen uker på konas familiested i Austrheim noen kilometer fra Mongstad.
– Der kan jeg sitte å se utover sjøen der oljen kommer inn fra Johan Sverdrup.
Klimagassutslippene gikk ned med 4,7 prosent i fjor
