Det hele begynte med et besøk hos legen. En 46-årig amerikaner som til daglig jobbet med å gjenoppbygge hus etter orkanskader, hadde fått en infeksjon i en tommelfinger og besøkte legen. «Ta 250 mg cephalexin (antibiotika, red.) tre ganger daglig i tre uker. Så ordner det seg nok», var beskjeden.
Men en uke etter at behandlingen var over, var alt langt fra i orden. Betennelsen i fingeren var riktignok borte, men mannen begynte å føle seg uklar i hodet. Han fikk humørsvingninger med både depresjoner og aggressiv oppførsel, noe som var helt unormalt for 46-åringen, framgår det av en artikkel, som forskere fra Richmond University Medical Center har publisert i tidsskriftet BMJ Journals.
De amerikanske forskerne fra New York skulle vise seg å bli amerikanerens redning. Men først måtte mannen gjennomgå et seks års helvete som startet i 2011 og førte ham gjennom utallige frustrerende legebesøk. Legene hadde nemlig sin egen mening om hva som var galt: Mannen var skapdranker.
Anholdt for fyllekjøring
Ved flere tilfeller ble det nemlig målt store mengder alkohol i blodet hans, blant annet en morgen da politiet stoppet ham for fyllekjøring. Mannen nektet å puste i et alkometer, og ble tatt med til sykehuset for en blodprøve. Resultatet var et alkoholnivå på 200 mg/dL (2 promille), noe som tilsvarer inntak av 20 alkoholenheter. Mannen ble utskrevet uten at verken leger eller politi ville tro på historien om at han ikke hadde drukket noe som helst.
Og slik gikk nå dagene, ukene, månedene og årene hans med svimmelhet, ustødig gange og humørsvingninger. Det meste av tiden hadde mannen store mengder alkohol i blodet, og som en konsekvens mistet han også jobben sin. Folk rundt ham – selv folk i den nærmeste familien – mente han måtte drikke i smug, skriver New Scientist på bakgrunn av intervjuer med en av de legene som siden behandlet mannen.
Faller og får hjerneblødning
I 2014 hadde tanten hans kjøpt et alkometer og begynte løpende å overvåke alkoholprosenten hans, som ganske riktig var høy, men uten at han øyensynlig drakk en dråpe alkohol. Hun og mannen undersøkte saken nærmere, og fant ut at det fantes en sjelden sykdom kaldt ABS (Auto-Brewery-Syndrom) som kunne forklare symptomene. ABS er en sykdom hvor den komplekse balansen av mikrober i tarmen har blitt forstyrret, slik at tarmsystemet inneholder sopper eller bakterier som produserer etanol ved inntak av karbohydrater.
Sykdommen er kjent fra japanske studier tilbake på 1970-tallet, hvor sopper av arten candida var synderen. Siden har det blitt funnet enkelte tilfeller av ABS som man tror kan være oppstått etter kirurgiske inngrep.
Med denne nye kunnskapen oppsøkte mannen i 2014 en lege i Ohio. Legen hadde tidligere behandlet en pasient med ABS. Han undersøkte mannen for en rekke mulige sopper og bakterier, og fant den klassiske gjærsoppen Saccharomyces cerevisiae – som brukes til brødbaking, samt vinproduksjon – i mannens avføring.
Mannen ble også satt på en karbohydrat-fri diett for at se om den senket alkoholprosenten hans. Det gjorde den. Deretter ble mannen behandlet med medisin for å ta knekken på soppene, og utskrevet med beskjed om å unngå karbohydrater.
Men den gang ei. Etter få uker begynte symptomene langsomt å vende tilbake, og til tross for gjentatte nye legebesøk vandret mannen beruset rundt. En dag slo han hodet sitt så voldsomt at han fikk en hjerneblødning og måtte legges inn på sykehuset. Her målte legene også alkoholnivået hans. Denne gang var det på svimlende 400 mg/dL (4 promille!). Også her nektet personalet å tro på at han ikke drakk alkohol, skriver legene i artikkel sin i BMJ Journals.
Antibiotika ga fritt spillerom for sopp
I desperasjon gjorde mannen nå det som mange pasienter gjør når de leter etter svar: De googler. På nettet fant mannen en støttegruppe som tipset ham om å kontakte leger ved Richmond University Medical Center, hvor han ble undersøkt igjen.
Denne gangen gikk legene grundigere til verks, og foretok endoskopiske undersøkelser med utskrapning av sekreter i tarmsystemet hans. I deler av termene fant de soppene Candida albicans og C. parapsilosis, og utførte 1 forsøk på dem for å finne den rette medisinen.
Til syvende og sist lyktes det å finne en behandling med en kombinasjon av soppdrepende medisin og probiotiske midler. Og i dag – halvannet år etter behandlingen – er han fremdeles symptomfri, skriver forskerne.
De er overbeviste om at mannens sykdom ble utløst av den antibiotiske behandlingen han fikk tilbake i 2011 for betennelsen i tommelfingeren. Ifølge forskerne endret medisinen tarmfloraen hans, og ga rom for en voldsom vekst av de alkoholproduserende soppene.
Artikkelen ble først publisert på Ing.dk.
Klimatoppmøtet: EU dekker over uenighet om kjernekraft og 2040-målet
