Selskapet Havgul ønsker å bygge vindmøller på Siragrunnen. Men havvindkraft er dyrt. For å få lønnsomhet i prosjektet ønsker selskapet å benytte seg av samme gunstige skattefradrag som petroleumssektoren.
Planen er at havmølleparken leases til oljeselskaper, som blir skattemessig eier av vindparken. Oljeselskapet kan da gjennom avskrivninger og friinntekt få raskere og større skattefradrag enn om strømmen kjøpes fra land.
Professor i petroleumsøkonomi Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger har imidlertid beskyldt Siragrunnen-prosjektet for å ville misbruke oljeskatteregimet.
Uten å henvise til Siragrunnen-prosjektet direkte kom Finansdepartementet nylig med en uttalelse som avviste muligheten for å få oljeskattefradrag når strømmen ikke føres direkte fra vindmøllene til plattformen, men via sentralnettet.
Tilknytningen blir da ifølge departementet for fjern.
Teknologiutvikling
Zero-leder Marius Holm er kritisk til uttalelsen.
– I alle år har den mest forurensende løsningen, gasskraft på sokkelen, fått skattefradrag. Da blir det spesielt hvis ikke miljøvennlige løsninger skal få det samme, sier Holm til Teknisk Ukeblad.
Han påpeker at de delelektrifiserte gasskraftverkene på sokkelen også får skattefradrag, selv om de har kabel til land.
Videre understreker han at mye av innovasjonen og teknologiutviklingen som har kommet i olje- og gassnæringen skyldes skatteregimet hvor staten tar mye risiko gjennom skattefradragene.
– Her ser det ut som det først er når man skal utvikle noe fornybart at dette blir problematisk, sier Holm.
– Om man tillater oljeskattefradrag når kraften sendes fra havmøllene til oljeinstallasjonene via sentralnettet på land, er det ikke da en fare for at det sklir ut slik at for eksempel også vindmøller på land og supplyskip offshore også vil ha oljeskattefradrag?
– Men man må spørre seg hvorfor i all verden grensen går akkurat der. Hvorfor skal forurensende kraftverk offshore få fradrag, men ikke utslippsfrie, svarer Holm.
Les også: Lager strøm av vind uten en eneste bevegelig del
Kreativ løsning
Spesialrådgiver Tor Mühlbradt i Innovasjon Norge er i likhet med Holm kritisk til Finansdepartementets uttalelse om at det er for fjern tilknytning mellom havvindmøllene og petroleumsinstallasjonen til å gi oljeskattefradrag når kraften må fraktes via sentralnettet.
– Her har kreative personer i Havgul funnet en finansieringsmodell som tilsvarer det vi har innenfor olje og gass, og som gjør at det kan bygges anlegg uten at de trenger ytterligere subsidier. Utfordringen med all ny fornybar produksjon er at den ikke produserer hele tiden. Men i Norge har vi vannkraften som kan brukes til å utligne, slik at vi bruker nettet som «lager».
– Siragrunnen skal produsere det antall gigawattimer som oljelisensen trenger, og siden produksjonen er ustabil, bruker man landnettet for å utjevne det. Men alle gigawattimene som produseres blir tatt ut på oljelisensen. Dette er en smart måte å utnytte landnettet som allerede er der, sier Mühlbradt til Teknisk Ukeblad.
Les også: Fornybarselskaper trygler Giske om pengehjelp
.png){kind=logo}
Dyrt
Han mener Norge har store muligheter til å ta en posisjon innenfor utviklingen av offshore vindkraft.
– For å få til næringsutvikling, trenger vi å bygge en park selv. At det blir dyrt, er vi enige om. Men hvis vi ikke starter den utviklingen og får testet ut og finner ut hvordan vi skal gjøre det billigere neste gang, kommer vi ingen vei. Finansdepartementet må bruke det handlingsrommet vi har.
– Men kan ikke dette skli ut, ved at for eksempel vindkraftutbyggere på land også vil levere på samme vilkår og supplyskip på sokkelen krever samme vilkår?
– Det får myndighetene finne ut av, det har jeg ingen oppfatning om.
– Ingen massiv utbygging
Forsker John Olav Tande ved Sintef Energi, som leder Norsk forskningssenter for havvindteknologi (Nowitech), mener Norge nå bør gripe muligheten for å få andeler i teknologiutviklingen av offshore vindkraft.
– Norske myndigheter kan bidra til dette ved å skape best mulige konkurransevilkår for norske aktører. Det kan blant annet gjøres ved å skape et lite hjemmemarked, sier Tande til Teknisk Ukeblad.
Dette ville være bra spesielt for de mindre aktørene, som ellers ville fått det vanskelig med å komme seg direkte inn i store europeiske konsortier.
– Hvis det finnes åpninger i skatteregimet for å gi støtte, så synes jeg det er positivt, sier Tande.
Han påpeker også at petroleumsskatteregimet uansett ikke vil utløse noen massiv utbygging av offshore vindkraft i Norge. Til det er det for strenge kriterier, for eksempel ved at kraften i sin helhet skal brukes til elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner.
– Dette vil kun utløse en begrenset utbygging, sier han.
Les også: Dårlig strømkvalitet har kostet ham 360.000 kroner
Alternative arbeidsplasser
De positive ringvirkningene for Norge vil imidlertid kunne være store.
– Det ville skape alternative arbeidsplasser til olje- og gassektoren, vi kan bidra i et stort kommende internasjonalt marked med miljøvennlig energi, vi har mye kompetanse og vi har råd til å gjøre det, sier Tande.
– Men hvis man tillater oljeskattefradrag til havmøller som bruker sentralnettet på land, risikerer man vel en uthuling av petroleumsskatteregimet, slik at for eksempel også vindkraftprodusenter på land vil ha det samme skattefradraget?
– Petroleumsregimet gjelder offshore, det gjelder ikke om man bygger på land. Jeg kan ikke se at det er noe prinsipielt avgjørende om strømmen går via sentralnettet eller ikke. Men det er en skattesak som jurister får vurdere, sier han.
Les også: – For mange dårlige vindkraftprosjekter i Norge
– Sikrer CO2-reduksjon
Sintef-forskeren påpeker også at om man elektrifiserer petroleumsinstallasjoner uten å bygge ny kraftproduksjon, risikerer man at kraften for eksempel kommer fra kullkraftverk på kontinentet.
– Om man derimot lager en avtale med et vindkraftverk som faktisk leverer all sin produksjon til innretningen, da får man en direkte CO2-reduksjon fra sokkelen som er positivt og som man bør ta hensyn til når man vurderer om dette er et tiltak man bør støtte, sier han.
Stenger døra
Statssekretær Kjetil Lund i Finansdepartementet står imidlertid fast på å ikke tillate oljeskattefradrag når kraften leveres via sentralnettet.
«Formålet med petroleumsskattesystemet er å skattlegge grunnrenten fra petroleumsvirksomheten, slik at den kommer ressurseieren, det norske folk, til gode. Formålet er derfor ikke at systemet skal brukes til å støtte enkeltnæringer. Dette handler derfor ikke om hvorvidt man er for eller mot havvindmøller. Støtte til havvindmøller bør uansett ikke skje gjennom petroleumsskattesystemet», skriver han i en epost til Teknisk Ukeblad.
Les også:
