Industriens fremste talsmann går knallhardt ut mot den rødgrønne regjeringen og rammer den midt i hjertesaken.
– Finansdepartementet legger ikke opp til strengere miljøkrav, men en modell som primært vil sikre staten større inntekter uten at dette kommer miljøet til gode. Snarere tvert imot, departementets modell vil føre til økte utslipp globalt, mener adm. direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.
Drakamp internt
Regjeringen skulle i juni i fjor ha lagt fram en plan om hvordan Norge skal knytte seg til EUs utslippskvotesystem fra 2008, men den er stadig blitt forsinket på grunn av intern uenighet. SV vil at norsk industri skal få strengere miljøkrav enn industrien i EU, mens sterke krefter i Sp og Ap er uenige med finansministeren.
– Vi har handlefrihet til å lære av de erfaringer EU har gjort. For mange gratiskvoter ga sterkt fall i kvotepris og for svake utslippsreduksjoner. Et CO 2-kvotesystem kan virke på samme måte som en avgift, sier statssekretær i Finansdepartementet, Roger Schjerva til Teknisk Ukeblad.
Vil gjøre Norge til foregangsland
Det er knapt et år til EUs prøveperiode med handel med klimakvoter er over. Egentlig skulle Norge være med i denne prøvehandelen. Det gikk i vasken. I stedet laget vi en særnorsk ordning. I 2008 trer EUs kvoteordning i kraft for alvor. Finansminister Kristin Halvorsen har uttalt at det ikke er noe poeng å lage en blåkopi av EUs løsning. Hun mener at Norge har handlefrihet til å utforme en klimapolitikk som gjør Norge til et miljøpolitisk foregangsland. Foreløpig er Norge langt fra dette målet. Vi sliter allerede med å oppfylle Kyoto-protokollen som tillater at vi kan øke med én prosent i forhold til 1990-nivå frem til 2008-2012. I dag ligger våre utslipp mellom ni og ti prosent høyere enn det.
Utslippskrasj
Den siste tiden har prisen på utslippskvoter falt dramatisk. Nå koster et tonn CO 2 mellom tre og fire euro, og den store utslippsreduksjonen har uteblitt.
– Det ble i første fase delt ut for mange kvoter. Det skyldes flere ting, blant annet dårlig datagrunnlag over europeiske utslipp. Andre faktorer som påvirker kvoteprisen er oljeprisen og det milde været, sier Henrik Hasselknippe, leder for kvoteanalyse i Point Carbon. Selskapet analyserer markedet for kjøp og salg av CO 2-kvoter internasjonalt og gir råd om når det er best å selge og kjøpe kvoter. Hasselknippe mener det er feil å si at EU har mislyktes i å lage et effektivt kvotesystem.
– Første fase har vært et nødvendig første skritt. Nå ser vi at EU har foretatt innstramminger og alle forventer knapphet i markedet. Prisene vil også ligge høyere, mener Hasselknippe.
.png){kind=logo}
– Skrift i sand
EU-kommisjonen lanserte i januar en ambisiøs energipolitikk som skal redusere utslippene med 20 prosent innen 2020 og øke bruken av fornybar energi. Etter at denne rapporten ble lagt frem, gikk miljøvernminister Helen Bjørnøy ut og lovet at Norge ikke skal ha en mindre ambisiøs klimapolitikk.
– Skrift i sand. Norge har alltid hatt høye miljøambisjoner, men en ting er hva vi sier, en annen ting er hva vi gjør. Der er langt mellom liv og lære, mener adm. direktør i Norsk Industri, Stein Lier- Hansen. Han er oppgitt over den norske kvotedebatten:
– Alt annet enn norsk tilslutning til EUs kvoteprogram er et blindspor. EU har lært av sine feil under prøveperioden og har nå justert opplegget som skal gjelde fra 2008. Dette er et meget godt opplegg som kvalitetssikres av kommisjonen ut fra et miljøperspektiv. Det har tydeligvis ikke Finansdepartementet fått med seg, men lever i den forvirrende misforståelse at EU kun skal videreføre ordningen og praktiseringen av den slik den har vært i perioden 2005–2008.
Departementet kritisk til gratiskvoter
EUs kvoteprogram åpner for at 90 prosent av kvotene skaldeles ut gratis. Det er finansministeren uenig i, og alt tyder nå på at EU vil tillate at Norge selger en større del av kvotene til industrien.
– Alle ser at det er umulig over tid å få tildelt gratiskvoter uten at det har alvorlige konsekvenser for bedriftenes tilpasning. Vi ønsker ikke et system hvor bedriftene blir stimulert til å opprettholde utslipp helt eller delvis for derved å sikre seg gratiskvoter ved neste tildeling, sier Roger Schjerva i Finansdepartementet.
– Industrifiendtlig
Dette kan ramme papirfabrikken på Hurum, Södra Cell Tofte:
– Vi synes mildt sagt det er en industrifiendtlig politikk, sier seksjonssjef for kvalitet, logistikk og miljø i Södra Cell Tofte, Jan Morten Trønnes. Papirfabrikken på Hurumlandet merker allerede konkurransen fra søsterbedriften i Sverige, og frykter at rammebetingelsen i Norge skal bli dårligere enn hos søta bror.
– Vi savner en industripolitisk drive. Er det god miljøpolitikk at tømmeret fraktes ut av landet i stedet for at det foredles her, spør Trønnes.
Sp støtter industrien
Södra Cell Tofte har Senterpartiets Per Olaf Lundteigen på sin side:
– Et Norge uten treforedlingsindustri er ikke et Norge. Vi må verne om den industrien vi har. Det betyr at vi må forene den høye ambisjonen om utslippsreduksjoner med en konkurransedyktig norsk industripolitikk. Den norske vareproduksjonen er allerede svært presset, sier Lundteigen, som ikke går inn for at norsk industri skal betale mer for CO 2-kvotene enn sine europeiske konkurrenter.
– Vi arbeider nå med saken.
Frykter utflagging
Norsk Industri kjemper nå med nebb og klør for at norske bedrifter ikke skal betale en høyere pris enn sine europeiske konkurrenter.
– Strengere miljøkrav til norsk industri enn til den industrien i EU som norsk industri konkurrerer med, vil føre til tap av arbeidsplasser og nedleggelse av bedrifter i Norge. Vi risikerer at norske bedrifter flagger ut til land som ikke har utslippsbegrensninger, mener Stein Lier-Hansen.
Vil bli et foregangsland
Dette frykter ikke finansministeren, sier statssekretær Schjerva.
– Hennes jobb er blant annet å sikre norske bedrifter gode og forutsigbare rammevilkår. Jeg er ikke i tvil om at dette hensynet kan balanseres opp mot de store miljøutfordringene vi står overfor.
– Vil strengere avgifter for norsk industri gi lavere utslipp globalt?
– For de land som har ratifisert Kyoto-avtalen er de globale utslippene regulert i den. Vi vil oppfylle avtalen. Regjeringen ønsker også å arbeide for en enda sterkere avtale når den eksisterende skal fornyes. Vi ble et foregangsland da vi var først ute med å innføre CO 2-avgift. Nå kan vi bli foregangsland ved å innføre et kvotesystem med god miljøeffekt.
– Frykten er overdrevet
Finansministeren har Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet på sin side:
– Frykten for at industrien flytter ut er betydelig overdrevet. Jeg tror ikke at et strengt kvoteregime vil føre til utflagging . Vi mener at flest mulig av kvotene skal auksjoneres bort. I utgangspunktet hadde det beste vært at ingen kvoter blir delt ut gratis, men vi ser at det kan bli vanskelig når EU skal dele ut minst 90 prosent, sier Haltbrekke.
Kritisk til økonomer
Bellonas nestleder Marius Holm frykter derimot ikke gratis kvoter til industrien:
– Kvotehandelsregime kan virke selv om det blir delt ut gratiskvoter. Det viktigste er at gratiskvotene deles ut fornuftig. Det må være knapphet på kvoter. Jeg tror det blir et mye strammere regime nå. EU har vist at de mener alvor med klimapolitikken, sier Holm, som også er kritisk til Finansdepartementet.
– Fagøkonomene har for stor gjennomslagskraft i norsk miljøpolitikk. Økonomene har en altfor enkel tilnærming til problemet. De tar verken hensyn til teknologiutvikling eller de globale ulempene som kan oppstå hvis industrien flytter ut av Norge.
– Må satse på teknologi
Stein Lier-Hansen mener at det vil ta lang tid før kvoteprisen blir et virkemiddel som får ned klimautslippene, og at det blir stadig viktigere å investere i ny teknologi.
– Norske aluminiumsverk har redusert CO 2-utslippene kraftig de siste årene, selv om metallproduksjonen nesten er doblet. Det viser at det går an, hvis man satser på teknologi, sier Lier-Hansen, som minner om at klimautslippene er en global utfordring.
Bellona mener at det, i tillegg til kvotehandelen, er nødvendig med andre politiske grep.
– Problemet med kvoter er at det ikke fungerer som et instrument for teknologiutvikling. Kvotesystemet utløser ikke ny teknologi. Det trengs både pisk og gulrot. Derfor må myndighetene gå inn og legge til rette for utviklingen av miljøvennlig teknologi, sier Marius Holm i Bellona. Han mener det er viktig at Norge ikke blir stående alene i miljøpolitikken.
– Det blir ikke lavere utslipp av at industrien flytter ut av Norge. Kristin Halvorsen burde heller hatt fokus på andre politiske grep som å lykkes med å utvikle og innføre ny teknologi for CO 2-rensing på Mongstad og videreføring av CO 2-avgiften offshore.
På hæla
Norsk Industri frykter nå at Norge skal bli stående på gangen når andre fase av EUs kvoteprogram trer i kraft 1. januar 2008. Alle nasjoner må levere en nasjonal tildelingsplan (allokeringsplan) til godkjenning for å få lov til å delta i EUs kvotehandel. Ingen har så langt sett noe til regjeringens plan.
– Jeg tror ikke vi rekker det. Riksdagen i Sverige godkjente sin allokeringsplan i 2005. De fikk sin i retur fra EU-kommisjonen, det til tross for at de har status som best i klassen. Det eneste EU-landet som har fått sin plan godkjent så langt er Storbritannia. Vi ligger langt etter i det nødvendige forberedelser, sier Lier-Hansen.
Også Bellona er bekymret for at Norge skal komme på hæla:
– Vi må snart komme i gang med konkrete tiltak. Foreløpig har myndighetene fomlet med virkemidlene, og det er ikke noe lederskap å spore, sier Marius Holm.
Kilder i Miljøverndepartementet, som Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med, bekrefter at det begynner å haste med å få på planen på plass. Men Finansdepartementet mener det vil gå i orden. Ting tar bare tid – og drakampen innad i regjeringen fortsetter.
