Torsdag overleverte Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser sin rapport til finansminister Jens Stoltenberg. I en pressemelding påpeker utvalget at næringsstøtten har økt kraftig og utvalget mener den i for stor grad er rettet mot enkeltnæringer. «Staten er uegnet til å plukke vinnere», heter det i pressemeldingen.
Satsingen på havvind bør settes på pause, er en av konklusjonene der det blant annet heter at:
- CO2-kompensasjonsordningen og regjeringens batterisatsing bør avvikles.
- Staten ikke bør støtte utbygging av samfunnsøkonomisk ulønnsom kraftproduksjon eller subsidiere økt kraftforbruk, og definitivt ikke støtte begge deler på en gang.
- Det er et paradoks at næringspolitikken begrunnes med et mål om «å skape arbeidsplasser» samtidig som regjeringen vektlegger knapphet på arbeidskraft som en hovedutfordring fremover.
– Havvind er den minst smertefulle omstillingen
Arvid Nesse i bransjeorganisasjonen Norwegian Offshore Wind viser til at det er spådd en betydelig nedgang i behov for arbeidskraft i olje- og gassnæringen de kommende tiårene. Havvindnæringen er best egnet til å overta denne kompetansen, mener han.
– Hvis vi gjør ting rett, kan havvind bidra med 60.000 arbeidsplasser i 2050, viser våre analyser. Det blir færre hvis ting ikke går som planlagt. Men havvind er den minst smertefulle omstillingen fra olje og gass. Vi kan benytte den samme kompetansen, sier han.
De viktigste konsekvensene av en havvindpause vil være færre arbeidsplasser og mindre energi i det norske markedet, mener Nesse.
Vil ha mer moms på vann- og avløp
Utvalget kaller det uheldig at man kutter i momsen på vann- og avløpsavgifter og mener regjeringen med det uthuler merverdiavgiftssystemet.
Ekspertutvalget ber for øvrig om skattekutt på lave arbeidsinntekter, og synes det er positivt at regjeringen forsøker å tette skattehull gjennom endringer i utflyttingsskatten. «Disse endringene bør ikke reverseres uten at alternative måter for å tette skattehullene først er på plass», skriver det.
Finanspolitikkutvalget anbefaler videre at det gjøres endringer i sykelønnsordningen og at staten må sette tydeligere rammer for hva de skal bidra med i ordningen, skriver de i pressemeldingen.
Utvalget peker også på en rekke positive punkter i regjeringens økonomiske politikk, blant annet at man ikke har opprettet egne fond eller laget egne regnskap utenom handlingsregelen. Utvalget viser blant annet til at det har kommet forslag om å øremerke CO2-avgiften til utbygging av havvind.
Utvalget roser også at man har fjernet den ekstra arbeidsgiveravgiften som ble innført i 2023-budsjettet.
Stoltenbergs første oppdrag
– Dette er mitt første oppdrag i min nye jobb. Jeg har ikke lest rapporten, men skal lese den. Jeg mener at denne typen rapporten og analyser av langsiktigheten i bærekraften i økonomien er viktig, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).
Stoltenberg påpekte at selv om en rekke av forslagene til utvalget trolig ikke blir politikk med det første, kan de ofte være kimen til senere reformer. Han trakk linjene til 1979, der finansminister Per Kleppe (Ap) snakket om et forslag fra sitt eget departement om å endre beskatningen av boliger. Det ble senere en del av den store skattereformen i 1992.
Utvalget ledes av professor Ragnar Torvik fra NTNU. Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser skal gi faglige råd knyttet til Finansdepartementets arbeid med makroøkonomiske problemstillinger og om langsiktige utfordringer for en bærekraftig finanspolitikk, skriver de på sin nettside.
Kabel-kutt og billigere nettleie – men Sp kan gå likevel
