Tekst: Rolf Skatvedt
Målingene inngår i regnskapsføringen for kjøp og salg av hydrokarboner. Denne typen målinger er underlagt et strengt regime. Det er tatt frem et nasjonalt og internasjonalt regelverk for å regulere pengestrømmene på en rettferdig og balansert måte.
Regnskap for hydrokarboner
Små målefeil eller usikkerheter i målingene kan føre til feilaktig fordeling eller allokering av store verdier.
Oljedirektoratets "Forskrift om måling av petroleum for fiskale formål og for beregning av CO2-avgift (måleforskriften)" (http://npd.no/no/Regelverk/Forskrifter/) er eksempel på en forskrift som dekker måle-delen av kjeden. Den blir omtalt som petroleums- eller hydrokarbon-regnskapsføring (Hydrocarbon Accounting).
Må definere usikkerhet
Mengde- og kvalitetsmålinger av naturgass (hydrokarboner) er opphavet til hvordan verdier skal beregnes og allokeres på en rettferdig måte mellom lisenseiere og myndigheter.
Usikkerhet i målingene, det vil si hvor nær den presenterte verdien er den sanne (eller eksakte verdien), representerer i denne sammenheng store verdier. Derfor er det naturlig at myndigheter og eiere i en tidlig fase setter mål på hvor stor usikkerhet som kan aksepteres.
Målefeil med store konsekvenser
Måleusikkerhet representeres av måleverdier som kan være for store eller for små etter en tilfeldig fordeling, akkurat på samme måte som humøret til de fleste mennesker svinger litt tilfeldig frem og tilbake i løpet av et liv. Måleusikkerheter kan holdes lave gjennom riktig valg av måleutstyr, korrekt installasjon, god oppfølging og kalibrering, osv.
I tillegg til at måleverdiene som et instrument presenterer er beheftet med en viss usikkerhet, vil det kunne feile. Det vil si rapportere verdier som ligger langt utenfor det estimerte usikkerhetsbåndet. Målefeil vil kunne få store konsekvenser når de blir oppdaget. Det gjelder både arbeidet med å rette opp feilen (re-allokere), men det er også en fare for rettssaker da det handler som store verdier.
Legger tidlig grunnlag
Målinger og verdiene som avledes har en livssyklus og det er viktig at elementene i syklusen ivaretas på en god måte. Se figur for en typisk livssyklus for et fiskalt gassmålesystem for hydrokarboner.
Det overordnede prosjektmålet for en utbyggingsløsning som innbefatter fiskal gassmåling er at systemet kommer i en sikker og kontrollert operativ driftsfase, og at måleusikkerheter holder seg innenfor de rammer som ble bestemt og godkjent i en tidlig fase av livssyklusen. Veien fra mulighets- og konseptstudier frem til operativ drift er lang, men særdeles viktig. I disse fasene etableres grunnlaget for nøyaktig og kostnadseffektiv drift.
Multidisiplin oppfølging
Optimal drift forutsetter at kvaliteten på utstyr og systemer er til stede, og dette gjelder for alle fagdisipliner. Kostnadene knyttet til oppretting og vedlikehold av et dårlig mekanisk system er vesentlig høyere enn det å skifte software. Multidisiplin oppfølging fra konseptstudier til daglig drift er av største viktighet dersom det skal bli et godt resultat, økonomisk som teknisk.
Det er nødvendig å ha på plass et godt etablert og innarbeidet kvalitetssikringssystem med tydelige arbeidsskrivelser i prosjektfasene og under normal drift. Dette for å sikre kontroll på sikkerhet, omgivelser og økonomisk forvaltning.
Krever styringssystemer
Med hensyn på fiskale- og CO2-avgiftsbelagte målinger har oljedirektoratets måleforskrift kapittel II krav om at det utarbeides et styringssystem (Quality Assurance, QA system), se undersak i denne artikkelen.
Kravene oljedirektoratet setter til et kvalitetssikringssystem er omfattende, men også på sin plass når det gjelder ressursforvaltning. Kanskje burde den også omfattet allokering? Intet blir sterkere enn det svakeste leddet og allokering er veldig nært knyttet til flerfasemålinger.
Fordeling av ansvar
Segregering av ansvarsforhold (Segregation of duties) i arbeidsprosesser er et viktig element når det kommer til å sikre at resultater har akseptabel kvalitet. Å godkjenne eget arbeid gjør det vanskeligere å oppnå korrekt resultat kontra en godkjennelse fra en uavhengig part. Splitten eller segregering av ansvarsforhold må være gjennomgående i alle livstidsfasene. Det at selskaper lar leverandører selv følge opp og godkjenne sitt eget utstyr, eller stå for grunnleggende fagopplæring, vil kunne koste dyrt eller føre til redusert troverdighet, spesielt dersom det er langsiktige rammeavtaler.
Styringssystemet skal sikre at oppgavene ivaretas på en kontrollert måte under normale og unormale driftssituasjoner og danner således grunnlaget for det vi kaller verifikasjon, audit eller kvalitetskontroll (Quality Control, QC).
Rapportering
QC bør gjennomføres regelmessig. Det hele må oppsummeres i form av en rapport som tar inn eventuelle påviste avvik når det gjelder godkjente styringssystemer og også eventuelle forslag til forbedringer ut over det som allerede er etablert. Påviste avvik skal gis en tidsgrense med hensyn på krav om rettelse, mens forbedringsforslag vil være gjenstand for vurdering.
Måletekniske verifikasjoner av operatører på norske olje- og gassinstallasjoner følger i dag normalt retningslinjer beskrevet i "Norway joint venture audit guidelines" fra Norsk Olje og Gass.
Utdrag fra ODs måleforskrift
§ 5. Styringssystem
Rettighetshaveren og andre som deltar i petroleumsvirksomheten skal etablere, følge opp og videreutvikle et styringssystem som skal omfatte organisering, prosesser, prosedyrer og ressurser som er nødvendig for å sikre etterlevelse av kravene i denne forskriften.
Et styringssystem for måling skal utarbeides og vedlikeholdes på en systematisk og styrt måte. Oppdateringer skal gjøres kjent internt i egen organisasjon, for Oljedirektoratet og for andre berørte parter. Styringssystemet skal sikre at erfaringsoverføring ivaretas ved skifte av personell og ved overgang mellom bygge- og driftsfase.
Overordnet ansvar for, og tilsyn med, styringssystemet skal legges til den enhet som er ansvarlig for virksomhetens øvrige styringssystem.
En kvalitetssikringshåndbok for drift av målesystemer skal utarbeides.
Til § 5 Styringssystem
Et styringssystem for måling bør inneholde:
a) | usikkerhetsgrenser totalt og for delkomponenter, |
b) | ansvarslinjer for oppfølging av kvalitet på målesystem, |
c) | ansvarsområder mellom ulike avdelinger i organisasjonen og grenseflater mellom dem. |
For verifikasjon av dokumentasjon:
a) | hvem som mottar dokumentasjon, og i hvilken rekkefølge, |
b) | hva som gjøres med dokumentasjon, |
c) | hvordan informasjon fra dokumentasjon håndteres, |
d) | hvordan og hvor dokumentasjon oppbevares etter ferdigbehandling, |
e) | hvilke tiltak som utføres dersom vurdering av data krever videre oppfølging. |
For verifikasjon av utstyr:
a) | en beskrivelse av hensikt, retningslinjer for utførelse og hvilken enhet som er ansvarlig, |
b) | en beskrivelse av utstyr som verifiseres og spesifisering av utstyr som benyttes til dette, |
c) | en beskrivelse av nødvendige forberedelser, |
d) | en systematisk beskrivelse av hvordan verifikasjonene utføres, |
e) | en beskrivelse av hvordan oppnådde resultater behandles for å sikre kvalitet, |
f) | en referanse til loggføring for målesystemene, |
g) | et eksempel som viser hvordan resultater, merknader og avviksgrenser bør registreres. |
For bruk av utstyr:
a) | en beskrivelse av utstyret som benyttes ved normal drift, |
b) | en prosedyre for avviksbehandling for utstyr som svikter under normal drift, |
c) | en oversikt over viktig informasjon og erfaringsoverføring, |
d) | en liste over alarmer og en prosedyre for hvordan de håndteres. |
Styringssystemet kan omfatte andre elementer enn de som er nevnt i denne opplistingen.
§ 6. Organisasjon og kompetanse
Funksjons- og ansvarsområde for personell som har tilsyn med eller utfører oppgaver vedrørende målesystemet skal dokumenteres i rettighetshaverens organisasjonsplan. Personellets plikter, ansvar og myndighet skal være beskrevet.
Rettighetshaver skal utpeke ansvarshavende for målesystemet. Ansvarshavende skal ha ansvar for at prosedyrer for drift, vedlikehold, kalibrering og kontroll følges.
Alt personell som utfører oppgaver relatert til målesystemene skal ha dokumentert kompetanse innenfor fagområdet. Det skal være et system som viser at oppdatering og kompetansebygging blir ivaretatt.
Til § 6 Organisasjon og kompetanse
Rettighetshaver bør påse at ansvarshavende som nevnt i denne paragrafen annet ledd ivaretar et særlig faglig ansvar for å se til at målesystemet til en hver tid tilfredsstiller gjeldende bestemmelser. Videre bør rettighetshaveren påse at ansvarshavende for målesystemet holdes orientert om målesystemer under planlegging, bygging og ferdigstilling.
Rettighetshaveren bør påse at:
a) | det er en arbeidsbeskrivelse for hver stilling inkludert krav til kompetanse |
b) | det etableres og vedlikeholdes prosedyrer for å identifisere opplæringsbehov |
c) | det sikres at alt personell har fått opplæring til å utføre sine tildelte oppgaver |
d) | det etableres og vedlikeholdes en oversikt over kvalifikasjoner, opplæring og erfaring for alt personell med oppgaver som omfattes av denne forskriften.
|
§ 7. Verifikasjon
Ved planlegging, prosjektering, innkjøp, bygging og bruk av fiskale målesystemer som nevnt i denne forskriften, skal rettighetshaver kunne verifisere at bestemmelsene i forskriften eller enkeltvedtak er oppfylt. Uavhengig verifikasjon av kritiske parametere kan kreves.
Rettighetshaver skal sørge for verifikasjon av fiskale tall og kalibreringsrapporter for utstyr omfattet av denne forskriften.
Til § 7 Verifikasjon
Hensikten med verifikasjon er å bekrefte, ved å undersøke og framskaffe bevis for, at spesifiserte krav er oppfylt. Med uavhengig verifikasjon som nevnt i denne paragrafen andre punktum, menes at operatøren kan pålegges å bruke tredje part for utførelsen.
