Den store trusselen er fisket, hevder John Gray, professor i biolog ved Universitet i Oslo.
Professoren mener at Barentshavet ikke er spesielt sårbart i forhold til andre marine miljøer.
– Det er i virkeligheten ganske robust. Bestanden av de forskjellige artene vil alltid variere. For eksempel vil små svingninger i temperaturen på fiskebankene fører til store variasjoner i fiskebestanden, som igjen får konsekvenser for fugl og pattedyr. Men selv arter som nesten har vært utryddet, har kommet tilbake, sier Gray.
– Udokumenterte påstander
Han hevder at debatten rundt forvaltningen av Barentshavet har vært på feilspor.
– Ingenting tyder på at oljeutvinning er en økologisk trussel for Barentshavet. Det hele har vært et politisk spill hvor miljøbevegelsen løper direkte til politikerne med udokumenterte påstander. Debatten har også vært preget av statlige forskningsinstitutter som først og fremst vil ha mer forskningsmidler.
Professoren sier at han og to av hans kolleger er de eneste som har prøvd å nyansere debatten med faktakunnskap. Men de har slitt med å nå fram med budskapet sitt.
Olje er ikke skadelig
I følge Gray finnes det ingen vitenskapelige fakta som indikerer at olje gjør langvarig skade på naturen. – Olje er et naturprodukt som brytes ned av bakterier. Det har alltid vært en naturlig lekkasje av olje i Barentshavet, uten at det gjør noe skade.
– Forskning etter oljeutslipp i Nord-Amerika og i UK viser at bestanden tar seg fort opp igjen. Ved for eksempel "Exxon Valdez"-ulykken i Alaska i 1989, da 37.000 tonn lekket ut fra en tankbåt, var 90 prosent av den vanlige fauna og flora tilbake i løpet av ett år. Selv om skadene var betydelige like etter utspillene, særlig for fugl, er det ikke funnet store varige skader av oljen, sier han.
Utslipp av kjemikalier kan overvåkes på forsvarlig måte. - Dette er forholdsvis enkelt for myndighetene å kontrollere, hevder Gray.
Ingen spor av olje
Professoren understreker at det kun har vært én eneste utblåsning av olje på norsk sokkel (på Bravofeltet i Nordsjøen i 1977, red. anm.).
– Ved denne utblåsningen kunne man ikke finne spor av oljen eller skadevirkninger etter noen få dager. Ellers var det i 2003 en lekkasje fra en oljeledning ved Draugen-feltet som førte til at 750 kubikkmeter olje slapp ut i havet. Men oljen nådde ikke land, og det har ikke blitt påvist skader på det marine livet.
– Bedre med trålfrie soner
Gray hevder at fisket er den store trusselen mot både fugl og fisk.
– Hvis politikerne vil forvalte Barentshavet på en forsvarlig måte, er virkemiddelet å begrense overfisket. Det ville vært bedre med trålfrie soner enn petroleumsfrie soner.
I Nordsjøen er det, i følge professoren, det massive overfisket som har redusert torskebestanden, ikke oljevirksomheten. Denne påstanden styrkes av at sildebestanden, som var totalfredet, faktisk har økt i den perioden man har hatt oljevirksomhet der.
Men hvorfor er protestene stort sett rettet mot oljebransjen?
– Petroleumsindustrien er et synlig mål som miljøforkjemperne har bestemt seg for å ta. Det er enkelt for dem å gå til krig mot de store selskapene. Fiskeriindustrien er annerledes fordi det finnes ikke tilsvarende selskaper å rette seg mot.
God forvaltningsplan
Professor Gray understreker at selv om mediedebatten har vært på feilspor, tar Forvaltningsplanen for Barentshavet hensyn til vitenskapelige fakta. – Forvaltningsplanen er god.
