Hvis de store vannkraftverkene skal kjøre mer i rykk og napp for å utnytte de økende prissvingningene i kraftmarkedet som vindkraften og småkraften fører med seg, har mange fryktet at de hurtige endringene i vannstanden vil gå ut over fisken i elvene.
– Gode nyheter
På Energi Norges produksjonstekniske konferanse på Gardermoen i begynnelsen av mars presenterte seniorforsker Tor Haakon Bakken ved Sintef Energi resultater fra Cedrens forskning på området.
– Laboratorieeksperimenter vi har utført både på Jæren og i Finland viser at kondisjonen til fisk som er eksponert for effektkjøring vinterstid ikke er noe særlig dårligere enn for de som er utsatt for konstant vannføring. Dette er gode nyheter for alle som er opptatt av både vassdragsnatur og strømproduksjon, sa Bakken.
Om sommeren har imidlertid effektkjøringen noe større negative konsekvenser for fisken enn om vinteren.
Les også: Enormt potensial for effektøkning i vannkraften
– Kun fem nordmenn kan designe en generator
Tørrlagte egg
Forskerne har også studert gyteforholdene i Dalaelva i Hordaland som også effektkjøres.
Forskerne ved Uni Miljø har funnet ut at for lave vannføringer under gyting hindrer tilgang til gode gyteområder, og at for høye vannføringer under gyting kan medføre at egg blir tørrlagt når vannstanden går ned i løpet av vinteren.
En av de mest interessante funnene er ifølge Bakken at gytingen ofte foregår rett etter at kraftverket startes opp og vannstanden stiger kraftig. Forskningen viser videre at det er viktig å sikre en tilstrekkelig lang periode med passe høy vannføring slik at fisken kan få gjennomført gytingen.
Selv om effektkjøringen i Daleelva er relativt kraftig viser undersøkelsene at det fortsatt er vellykket gyting etter to år med effektkjøring, ifølge Bakken.
Problematisk stranding
Han understreker imidlertid at stranding langs elvebredden og i små kulper som tømmes for vann når elva trekker seg tilbake mange steder er meget alvorlige problemer.
Labforsøk ved Cedren/NTNU viser at det er høyest risiko for stranding av fisk om våren og nattestid på høsten, som er perioder hvor ungfisken i størst grad benytter seg av de grunne områdene.
– Dette er viktig kunnskap for å designe kjøremønstre av kraftverk, sier Bakken.
Les også: Frykter norsk natur ofres for klima
Skal finne ut når vinden blåser
