– Fiskeridirektoratet har mottatt uformelle henvendelser fra havbruksnæringen om at vi må forvente mange klager på normprisrådets vedtak. Klagesaksenheten er per i dag ikke dimensjonert for et stort antall klager, skriver direktoratet i sitt høringssvar til regjeringen.
De tror de vil få langt mer jobb med å følge opp den nye lakseskatten enn det regjeringen har lagt opp til. Derfor ber direktoratet om ekstra bevilgninger i budsjettet til at de kan ha nok folk til å gjøre jobben.
Fiskeridirektoratet er tiltenkt rollen både som sekretariat og klageorgan for det nye prisrådet, som skal fastsette prisene som skal gjelde når grunnrenteskatten beregnes. Rådet skal være i sving fra neste år.
Regjeringen mener direktoratet vil trenge 1–2 ekstra årsverk i sekretariatet. I tillegg vil det være «behov for å styrke klagesaksenheten», skriver regjeringen i høringsnotatet.
– Fiskeridirektoratet vurderer at det helt klart vil være høyere ressursbruk i en oppstartsfase, og at det må settes av en ekstra bevilgning til å få ordningen i drift, er tilbakemeldingen.
Norge vil gi direkte støtte til Ukrainas forsvarsindustri
– Vi bli konflikt
Oppdrettsnæringens talerør Sjømat Norge har kjempet hardt for å stoppe den nye grunnrenteskatten, som ble vedtatt av Stortinget i vår. Det neste slaget står om hvordan skatten skal beregnes. Regjeringen har foreslått at et eget råd skal beregne markedsprisen, basert på opplysninger fra oppdrettsselskapene og markedsinformasjon.
– Høringen om prisråd gikk ut 4. september. Nå vil vi vurdere de ulike innspillene. Etter forslaget skal prisrådet fastsette priser for skatteformål fra januar 2024, sier statssekretær Erlend Grimstad (Sp) til NTB.
Departementet har ikke svar på når de vil sende sitt forslag til Stortinget.
Tommel opp for havbruk på Frøyabanken og Trænabanken – tja til Norskerenna
– Vil bli konflikt
Sjømat Norge mener uansett at det vil bli bråk når prisene skal fastsettes av et råd.
– Når næringen risikerer å bli pålagt å betale skatt på en inntekt de ikke har, vil det bli konflikt og uenigheter. Det er ikke til å unngå, sier leder Geir Ove Ystmark til E24.
Regjeringen frykter at selskapene vil tilpasse seg skatten. Oppdrettskonsern selger nemlig ofte fisken til seg selv fordi de både driver med oppdrett og foredling. Dermed har de full kontroll på prisene, til forskjell fra når fisken selges på et åpent marked.
Regjeringen mener et prisråd vil løse problemet og viser til at en slik ordning har fungert for oljebransjen.
– Dette skal forenkle skattefastsettingen både for havbruksselskapene og for myndighetene samtidig som reelle priser legges til grunn, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da høringsforslaget ble lagt fram.
Sjømat Norge mener internprisene bør legges til grunn og foreslår i stedet etterkontroller for å passe på at prisene er riktige.
Skattemyndighetene støtter prisråd
Skattedirektoratet er på sin side positiv til regjeringens forslag. De viser til at det blir vanskelig for dem å vurdere om de som kjøper og selger fisken, har et «interessefellesskap». Da blir det vanskelig å slå fast om prisene er de samme som om kjøper og selger har vært uavhengig av hverandre, skriver direktoratet i sitt innspill.
.png){kind=logo}
– Som departementet påpeker, vil en løsning som foreslått, virke ressursbesparende, og Skattedirektoratet mener et uavhengig prisråd er et godt virkemiddel for å motvirke skattemotiverte tilpasninger, skriver de.
Et prisråd vil også gjøre at det blir mindre fare for at inntekter og kostnader som ikke skal regnes med i skattegrunnlaget, blir blandet inn, mener direktoratet.
– Vi kunne gjort ting annerledes: Bane Nor tar selvkritikk etter fagbrevavgjørelse
