Av alle våre mineralske råstoffer er det bare olje som omsettes i større kvanta og verdi enn pukk, grus og sand, ifølge Norges geologiske undersøkelse. Produksjonen av pukk og grus utgjør hele 62 prosent av de 10,8 milliardene mineralnæringen omsetter for, ifølge den siste statistikken fra Direktoratet for mineralforvaltning. Norge produserer 13 tonn pukk og grus per innbygger og omtrent 75 prosent av råstoffene går til veibygging og betong.
Tross solid produksjon ringer nå alarmbjellene. Det er allerede i ferd med å bli knapphet på grus og pukk. Særlig i våre byer.
Byutvikling versus råstoff
For ikke å bli stemplet som en alarmist er det tid for en presisering: Norge har over 8000 millioner tonn i pukk-reserver. Nok til å vare i omtrent 100 år. Så lenge det er fjell i Norge, vil det selvfølgelig være mulig å hente ut pukk.
Likevel kan selvfølgelig ikke alle norske fjell bli til pukkverk, og når ingeniører og professorer nå roper varsku, skyldes det at sand ikke er sand. De mest krevende byggeprosjektene krever sand og grus av høy kvalitet. Ørkensand er for eksempel ubrukelig til å lage betong av, fordi sandkornene er så finslipte at de ikke binder seg til hverandre.
Det er sand fra morener som er best å bruke i betong. Slik sand finnes kun i begrenset grad rundt byene, og i områder med høy befolkningskonsentrasjon taper grustakene nesten alltid mot boligutvikling når våre folkevalgte diskuterer arealbruk.
Det er forståelig at politikerne ønsker seg flere leiligheter og rekkehus i sine byer, men samtidig er det problematisk at vi ikke sikrer samfunnet tilgang til sand og pukk.
Oslo kan ikke dekke sitt eget behov
I Oslo er det nå kun registrert to uttak av disse råstoffene og kommunen greier ikke å dekke sitt lokale behov for sand. Det gir oss alle, og byggebransjens spesielt, store utfordringer. Mangel på lokal sand og pukk med høy kvalitet tvinger oss til mer langtransport. Det betyr igjen betydelig mer trafikk, mer støy, mer veistøv, høyere klimagassutslipp og høyere kostnader enn nødvendig.
Dersom Norge ikke tar grep vil mangelen på kvalitetssand og pukk gjøre at vi bygger dyrere og mindre klimavennlige veier og boliger i fremtiden.
Løsningen er neppe at storbyene prioriterer ned boligutvikling. Oslo-regionen er blant de raskest voksende storbyene i Europa og vil ha behov for høyt tempo i boligbyggingen fremover. Behovet for sand til betong og pukk vil derfor være høy i mange, mange år.
Forsøksprosjekt i Sverige
I Fortum har vi lenge tenkt på hvordan vi kan bidra til å opprettholde tempoet i utviklingen av viktig infrastruktur og boliger, samtidig som klimabelastningen knyttet til uttak av sand og grus ikke øker. I samarbeid med Veidekke har vi derfor startet et prosjekt i Sverige, som har de samme utfordringene som vi har her i Norge, hvor vi rett og slett gjenvinner sand og grus.
%2520(1).jpg)
Veiprosjekter og boligbygging gir enorme jordmasser som i dag ikke blir brukt, men sendt på deponi. I vår mobile jordvask kan vi gjenvinne og raffinere 80 prosent av disse massene til grus og sand av så god kvalitet at de kan brukes til nye byggeprosjekter. På den måten løser vi minst fire problemer:
- Redusert behov for den ikke-fornybare naturgrusen.
- Reduserte klimautslipp fordi vi kutter transportbehovet med 35-50 prosent i nye prosjekter.
- Reduserte kostnader.
- Behov for færre deponier.
Kan gå i grus
Med granitt, mylonitt og fyllitt på alle kanter er det uvant for nordmenn flest å tenke tanken at vi kan gå tom for kvalitetsgrus. Pukk, sand og grus er imidlertid råvarer som ikke er fornybare. Bygg, anlegg og veier er dessuten avhengig av høy råstoffkvalitet. Sand er ikke sand. Pukk er ikke pukk. Det må vi som nasjon ta hensyn til når vi planlegger fremtidige uttak.
Vi må rett og slett lære oss å gjenvinne mer enn plast, elektronikk og metaller. Vi må gjenvinne jord. Får vi ikke det til, kan en milliardindustri gå i grus.
Ubemannet og tettpakket skip på 24 meter
